Rita Engedalen ut i hele verden

Norsk bluesmiljø jublet da «Independent Blues Broadcasters Association» (IBBA) valgte ut Rita Engedalens nye utgivelse til månedens album i november. Det betyr at Ritas låter fra «Sun Will Come» vil få spilletid på 60 radiostasjoner i Storbritannia, Frankrike, New Zealand og USA den kommende måneden.

Rita Engedalen

Av Tove Andersson // 07.11.22

Tove Andersson, Frilansjournalist og asfaltjente født øst for ælva og oppvokst vest for ælva, utdannet innenfor fagene sosialantropologi, religionshistorie og livssyn og har utgitt ungdomsboka «Jeg heter Navnløs». Deltatt i diverse antologier, vunnet visetekstkonkurransen 2019 i bladet Viser og har i 2022 gjort språkvask på «Vinylens Historie – 4» av Børre Haugstad. Vært gjesteskribent i Jefferson Blues Magazine og skriver for Norwegian American Weekly der en musikkartikkel ble benyttet i læreboka «Engelsk 7» i 2021 (Cappelen Damm). Interessefeltet er prog og blues, det siste har - etter eget utsagn - ført til 100 artikler siden 1999 der Notodden Blues Festival er nevnt.

Det er en Rita Engedalen med en rå kraft i stemmen vi møtte under Notodden Blues Festival i sommer. Hun har hentet en kraft i stemmen som bringer tilhørerne til samisk og indiansk urbefolkning.

- Jeg har jobbet litt med sangteknikk her, sier hun og peker mot mellomgulvet.

Med prosjektet «Damer i Blues» - opprinnelig initiert av Kristin Berglund - har Rita Engedalen og Margit Bakken reist rundt i hele landet for å hylle formødrene innenfor bluessjangeren. Neste år feires 20-årsjubileet.

Rita Engedalen mottok Spellemannsprisen for albumet «Heaven Ain’t Ready For Me Yet» i 2006,Notodden Blues Festivals Bluespris i 2010 - og i 2012 vant hun den europeiske blueskonkurransen European Blues Challenge i Berlin.

Nå har hun skrevet 10 av 11 låter på «Sun Will Come», produsert av Halvor Halvorsen og det nye ansiktet i bandet, Bård Gunnar Moe, et band som ellers består av Eskil Aasland og Morten Omlid. Sistnevnte fikk i år sin egen stein i Notoddens «Blues Walk of Fame», der Engedalen allerede har sin.

«Sun Will Come» er spilt inn i Juke Joint Studio, Bluestown Records og det er med spenning vi lytter og ønsker å gjenfinne den rå og modige sceneopptredenen.
Plata begynner ganske mørkt med «Let’s Go Down and Pray”, fortsetter med den rytmiske “Sunshine Devil”, en litt “penere” versjon enn den man får live, videre til «God Will Watch»:

Your Hand Is Older Than Mine/A little stronger, but full of scars/Cause the God wants you to pay/for the damage you have done

Låtene handler om sårbarhet, endring «I Am Changed» med Nils Petter Molvær, og tittelsporet, en «lonesome blues» med en tekst som mer er en bønn om lysere tider enn et løfte.

Rita, som kommer fra Jondalen, vokste opp med Johnny Cash, skillingsviser og roots. Man kan si at det er amerikansk hill-country blues og norsk folkemusikk, som står henne nærmest – i tillegg til gospel. Spor 10 er «Colors In Rain», utgitt under pandemien. Dette er en låt der hun hedrer de første blueskvinnene, spesielt Billie Holiday og den gripende klassikeren «Strange Fruit». Engedalen satt med denne søkelys på viktige verdier, og utrykker at vi må ha mer toleranse og forståelse for hverandres kulturer.

Damer i blues er ingen selvfølge i Norge. Vi har få – og de må vite å ta plass. Vi får ikke den rå kraften man kan være så heldig å oppleve fra scenen, men albumet viser at hun er i utvikling. Engedalen har alltid vært en som oppfordrer jenter til å ta plass. Hun har stemmen til å ta den selv. Selv sier hun det slik: «Morten Omlid og Bård Gunnar Moe utfordret meg til å våge og utvikle meg og fortsette å gi låtene det uttrykket jeg ønsket de skulle ha.»

Hun svikter ikke damer i blues, tvert imot er Ritas album og opptredener alltid en hyllest til førmødrene - som i albumets eneste coverlåt, skrevet av hennes forbilde og venn, Jessie Mae Hemphill (1923-2006). Teksten på «Black Cat Bone» er ikke gjenkjennelig, hun tolker låta på sin måte, noe som seg hør og bør når man beveger seg inn i røttene til den amerikanske bluesen. I denne låta har hun med seg Daniel Eriksen og Mattis Kleppen.

Dagen før plateslipp var Rita Engedalen og forfatter av «Crazy Cryin’ Blues», Hilde Beate Lia, i samtale på Notodden bibliotek, Europas eneste bluesbibliotek, om hennes kvinnelige inspirasjonskilder og reiser til Mississippi. Som formidler er hun sterk og viktig.

Ikke så rart da, at Clarksdale i Missisippi er Notoddens vennskapsby.