Rocka bluesdame

Tøff dame synger tøff blues. Passer like godt i Clarksdale som på Notodden.


Rita Engedalen (f. 1971, Kongsberg) spiller så absolutt blues, men her er store doser gospel og rock. Den glitrende låta ”He Walked Away” kunne sklidd rett inn på enhver utgivelse fra gullalderen til Rolling Stones tidlig på 70-tallet.
Den følges av ”Sara’s Kitchen” – og da er vi langs Mississippis elvebredd. Strålende akustisk- og slidegitararbeid utført av Engedalen sjøl og Morten Omlid – mens selveste Knut Hem gjester på dobro.

Til daglig er hun bluesmisjonær, der hun reiser rundt med en mix av foredrag og konsert sammen med Margit Bakken. En time på skolebenken er å anbefale, om de nærmer seg en scene nær deg. Idéen stammer fra avdøde Kristin Berglund, og Bakken og Engedalen forvalter hennes arv på aldeles fortreffelig vis.

Hu fikser i det hele tatt det meste, også til et nakent pianokomp signert Runar Boyesen. Siden jeg akkurat har anbefalt John Hiatt, føles det naturlig å dra sammenlikninga i den retning, ikke minst i møte med ”Last Talk”.

Dette er så bra levert at jeg faktisk ikke gidder å leite etter noe å sette fingeren på.

RITA ENGEDALEN
Chapels and Bars
Bluestown Records/Diskos/Musikkoperatørene


Del på Facebook | Del på Bluesky

De tøffeste damene i bluesen er fortsatt tøffest

(04.08.23) De driver et unikt prosjekt, og nå dukes det for 20 års feiring av de aller tøffeste damene i bluesmusikken.


Rita Engedalen ut i hele verden

(07.11.22) Norsk bluesmiljø jublet da «Independent Blues Broadcasters Association» (IBBA) valgte ut Rita Engedalens nye utgivelse til månedens album i november. Det betyr at Ritas låter fra «Sun Will Come» vil få spilletid på 60 radiostasjoner i Storbritannia, Frankrike, New Zealand og USA den kommende måneden.


Fra Kongsberg - eller Mississippi?

(26.08.14) Kan norske jenter spille blues? Lytt til Kongsbergjenta Rita Engedalen.


Mye stygg sexisme i amerikansk rap?

(13.08.14) Nedenstående er opprinnelig ment som debattinnlegg i Klassekampen. Men der er innlegget refusert. Derfor, altså – her i min egen avis.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.