Rocka bluesdame

Tøff dame synger tøff blues. Passer like godt i Clarksdale som på Notodden.


Rita Engedalen (f. 1971, Kongsberg) spiller så absolutt blues, men her er store doser gospel og rock. Den glitrende låta ”He Walked Away” kunne sklidd rett inn på enhver utgivelse fra gullalderen til Rolling Stones tidlig på 70-tallet.
Den følges av ”Sara’s Kitchen” – og da er vi langs Mississippis elvebredd. Strålende akustisk- og slidegitararbeid utført av Engedalen sjøl og Morten Omlid – mens selveste Knut Hem gjester på dobro.

Til daglig er hun bluesmisjonær, der hun reiser rundt med en mix av foredrag og konsert sammen med Margit Bakken. En time på skolebenken er å anbefale, om de nærmer seg en scene nær deg. Idéen stammer fra avdøde Kristin Berglund, og Bakken og Engedalen forvalter hennes arv på aldeles fortreffelig vis.

Hu fikser i det hele tatt det meste, også til et nakent pianokomp signert Runar Boyesen. Siden jeg akkurat har anbefalt John Hiatt, føles det naturlig å dra sammenlikninga i den retning, ikke minst i møte med ”Last Talk”.

Dette er så bra levert at jeg faktisk ikke gidder å leite etter noe å sette fingeren på.

RITA ENGEDALEN
Chapels and Bars
Bluestown Records/Diskos/Musikkoperatørene


Del på Facebook | Del på Bluesky

De tøffeste damene i bluesen er fortsatt tøffest

(04.08.23) De driver et unikt prosjekt, og nå dukes det for 20 års feiring av de aller tøffeste damene i bluesmusikken.


Rita Engedalen ut i hele verden

(07.11.22) Norsk bluesmiljø jublet da «Independent Blues Broadcasters Association» (IBBA) valgte ut Rita Engedalens nye utgivelse til månedens album i november. Det betyr at Ritas låter fra «Sun Will Come» vil få spilletid på 60 radiostasjoner i Storbritannia, Frankrike, New Zealand og USA den kommende måneden.


Fra Kongsberg - eller Mississippi?

(26.08.14) Kan norske jenter spille blues? Lytt til Kongsbergjenta Rita Engedalen.


Mye stygg sexisme i amerikansk rap?

(13.08.14) Nedenstående er opprinnelig ment som debattinnlegg i Klassekampen. Men der er innlegget refusert. Derfor, altså – her i min egen avis.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozaria i et nøtteskall.


CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

(16.02.26) Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Solgløtt fra Marte Eberson

(15.02.26) Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.


Hva fant Morten Abel i arkivet sitt?

(14.02.26) På engelsk igjen, og en liten dæsj arabisk sang og resitasjon. Holder en av norsk popmusikks aller flinkeste melodisnekkere koken?


Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.