Rocka bluesdame

Tøff dame synger tøff blues. Passer like godt i Clarksdale som på Notodden.


Rita Engedalen (f. 1971, Kongsberg) spiller så absolutt blues, men her er store doser gospel og rock. Den glitrende låta ”He Walked Away” kunne sklidd rett inn på enhver utgivelse fra gullalderen til Rolling Stones tidlig på 70-tallet.
Den følges av ”Sara’s Kitchen” – og da er vi langs Mississippis elvebredd. Strålende akustisk- og slidegitararbeid utført av Engedalen sjøl og Morten Omlid – mens selveste Knut Hem gjester på dobro.

Til daglig er hun bluesmisjonær, der hun reiser rundt med en mix av foredrag og konsert sammen med Margit Bakken. En time på skolebenken er å anbefale, om de nærmer seg en scene nær deg. Idéen stammer fra avdøde Kristin Berglund, og Bakken og Engedalen forvalter hennes arv på aldeles fortreffelig vis.

Hu fikser i det hele tatt det meste, også til et nakent pianokomp signert Runar Boyesen. Siden jeg akkurat har anbefalt John Hiatt, føles det naturlig å dra sammenlikninga i den retning, ikke minst i møte med ”Last Talk”.

Dette er så bra levert at jeg faktisk ikke gidder å leite etter noe å sette fingeren på.

RITA ENGEDALEN
Chapels and Bars
Bluestown Records/Diskos/Musikkoperatørene


Del på Facebook | Del på Bluesky

De tøffeste damene i bluesen er fortsatt tøffest

(04.08.23) De driver et unikt prosjekt, og nå dukes det for 20 års feiring av de aller tøffeste damene i bluesmusikken.


Rita Engedalen ut i hele verden

(07.11.22) Norsk bluesmiljø jublet da «Independent Blues Broadcasters Association» (IBBA) valgte ut Rita Engedalens nye utgivelse til månedens album i november. Det betyr at Ritas låter fra «Sun Will Come» vil få spilletid på 60 radiostasjoner i Storbritannia, Frankrike, New Zealand og USA den kommende måneden.


Fra Kongsberg - eller Mississippi?

(26.08.14) Kan norske jenter spille blues? Lytt til Kongsbergjenta Rita Engedalen.


Mye stygg sexisme i amerikansk rap?

(13.08.14) Nedenstående er opprinnelig ment som debattinnlegg i Klassekampen. Men der er innlegget refusert. Derfor, altså – her i min egen avis.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.