Fra Kongsberg - eller Mississippi?

Kan norske jenter spille blues? Lytt til Kongsbergjenta Rita Engedalen.


Mange har lånt henne øre for lengst; hun mottok Spellemannprisen i 2006. Men likevel har alt for få oppdaga henne!

«My Mother’s Blues» er hennes femte album på 10 år, og hun står stadig støere – både som låtskriver og vokalist. Hun har signert samtlige låter, med unntak av Kris Kristoffersens nydelige sang til Janis Joplin, «Epitaph (Black and Blue)».

Sjanger? Blues, selvfølgelig. Men også store doser gospel og country. Roots, som det het en gang for mange år siden. Engedalen og hennes faste band Backbone – Morten Omlid (gitar), Jens Haugen (bass) og Eskil Aasland (trommer) – takler alt like suverent. Tradisjonsbundet, men likevel fräscht. Og ja – Morten Omlid har sin helt spesielle røst blant landets mange glitrende gitarister.

Som vokalist, er Engedalen røff. Forsøk deg på «The Hill» - og du skal se at du plutselig tar deg i å tro at det er Marianne Faithfull som synger! Og sånne flotte tekster som hun skriver, som om hun var født og oppvokst i Mississippi - with a glass of bourbon in her hand!

RITA ENGEDALEN
My Mother’s Blues
Bluestown Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

De tøffeste damene i bluesen er fortsatt tøffest

(04.08.23) De driver et unikt prosjekt, og nå dukes det for 20 års feiring av de aller tøffeste damene i bluesmusikken.


Rita Engedalen ut i hele verden

(07.11.22) Norsk bluesmiljø jublet da «Independent Blues Broadcasters Association» (IBBA) valgte ut Rita Engedalens nye utgivelse til månedens album i november. Det betyr at Ritas låter fra «Sun Will Come» vil få spilletid på 60 radiostasjoner i Storbritannia, Frankrike, New Zealand og USA den kommende måneden.


Mye stygg sexisme i amerikansk rap?

(13.08.14) Nedenstående er opprinnelig ment som debattinnlegg i Klassekampen. Men der er innlegget refusert. Derfor, altså – her i min egen avis.


Rocka bluesdame

(26.08.11) Tøff dame synger tøff blues. Passer like godt i Clarksdale som på Notodden.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.