De tøffeste damene i bluesen er fortsatt tøffest

De driver et unikt prosjekt, og nå dukes det for 20 års feiring av de aller tøffeste damene i bluesmusikken.


I am a woman//I will always sing my blues//I want the sunshine//Don’t let the rain fall down on me//I am a woman//I will always sing my blues for you
(Rita Engedalen)

Og mer skal det kanskje ikke til før du skjønner hvor dette bærer hen? Vi snakker plain blues – nøyaktig som forventa.

Kristin Berglund (1953-2006) må sies å være dette prosjektets opprinnelig initiativtaker, da hun i Rikskonsertenes regi reiste rundt med «Bluesens tøffe damer» fra 1991 til 2005.

Men nå har Rita Engedalen og Margit Bakken holdt kvinnelige bluesmusikeres fane høyt i 20 år. Jubileet feires og markeres med lansering av nytt album, konsert og utstillinga «Kvinner i kamp» under Notodden Bluesfestival sitt 35-års jubileum – en festival som pågår i disse dager.

Rita bidrar med seks nye låter, og vi stifter bekjentskap med gospelsangeren Ester Mae Wilborn (73). Sentrale medspillere er ellers gitaristen Morten Omlid og herrene Amund og Henrik Maarud i deres Snaxville Studio.

Når jeg skriver «plain blues» mener jeg ikke utelukkende 12-taktere. Men bluesens ånd hviler over alle komposisjonene, uansett hvilken form de har fått – også med banjo eller akustisk piano som hovedinstrumentet i kompet.

Det vakreste øyeblikket kommer med Kristin Berglunds «You’re Secret Box Of Mysteries». Komponistens faste gitarist Espen Liland gjestespiller, og dette er faktisk så fint at jeg kommer til å tenke på Joni Mitchells live-utgave av «A Case Of You».

Rita Engedalen og Margit Bakken holder en fjellstø hånd over dette prosjektet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rita Engedalen ut i hele verden

(07.11.22) Norsk bluesmiljø jublet da «Independent Blues Broadcasters Association» (IBBA) valgte ut Rita Engedalens nye utgivelse til månedens album i november. Det betyr at Ritas låter fra «Sun Will Come» vil få spilletid på 60 radiostasjoner i Storbritannia, Frankrike, New Zealand og USA den kommende måneden.


Fra Kongsberg - eller Mississippi?

(26.08.14) Kan norske jenter spille blues? Lytt til Kongsbergjenta Rita Engedalen.


Mye stygg sexisme i amerikansk rap?

(13.08.14) Nedenstående er opprinnelig ment som debattinnlegg i Klassekampen. Men der er innlegget refusert. Derfor, altså – her i min egen avis.


Rocka bluesdame

(26.08.11) Tøff dame synger tøff blues. Passer like godt i Clarksdale som på Notodden.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.