Mørke drikkeviser

(Oslo/PULS): Chimney Sweepers stod for underholdningen på Cafe Mono søndag kveld. Et band som dyrker tapt kjærlighet, whiskey og røykfylte barer.


Chimney Sweepers / /


Chimney Sweepers består av medlemmer fra forskjellige Oslo-band, og norsk-amerikanske Mark Steiner er det naturlige midtpunkt med sin stilige psykotiske whisky-stemme. Sammen maner de fram bilder av tapt kjærlighet, ensomhet og kjærlighet til kong alkohol - alt levert på stødig vis fra en gjeng med dyktige folk.

Stemmen til Steiner er nevnt, og den gjør seg ypperlig til den mørke sløye musikken, som heller mest i retning countryrock, men som også kan ta avstikkere innom bluesrock og litt standard rock`n roll. I tillegg fikk Johnny Cash sin naturlige hyllest gjennom den tradisjonelle amerikanske låta "Wayfaring Stranger".

Bandets låtmateriale er veldig bra, men mengden er tydeligvis ikke spesielt stor. Ikke så merkelig når de fleste bandmedlemmene har fast tilhørighet i andre prosjekter. Det har vel gått en knapp time når bandet kaster inn årene, fordi de ikke har flere låter, men da har de allerede rukket å vise seg som et ypperlig akkompagnement for en mørk søndagskveld på Mono.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En sann lise for kropp og sjel

(31.05.25) «Dette er den endelige versjonen!» påstår Mark Steiner da de setter i gang med «Don’t Let The Moon Go Down». Da må jeg le litt, for er det én ting Mark Steiner er flink til, er det å endre låtene sine mellom hver konsert. Kanskje er det derfor jeg gleder meg så voldsomt til hver gang jeg får til å se ham live?


Mark Steiners Black Hole fortjente en LP

(14.04.24) Etter å ha hørt «Hang On! (Twin Flames)» lurte jeg litt på hvordan denne skiva skulle låte. Dette er råtøft.


Mark Steiner & His Problems: Hang On!

(27.10.23) Det faktum at jeg tidvis helt tilfeldig og totalt uten mening detter innom fet musikk er vel ingen hemmelighet. For ett år og fem dager siden skulle jeg på konsert med Hackedepicciotto og som support spilte Mark Steiner med Pavel Cingl og Ingunn Holmen - og siden den gang har jeg vært massiv fan.


Vakkert, bare vakkert!

(24.10.22) Ingunn Holmen kan ikke kalles årets nykommer, for hun har sunget i fire år allerede. Men dævven som dama kan synge! Absolutt et navn å følge med på! Selv om dette egentlig var Mark Steiner og Pavel Cingl sin kveld, da - og det var det også. Herligheten hvilken trivelig og fantastisk konsert!


Mark Steiner: En tristpopens mester

(31.03.04) Mark Steiner var på vei til jobben da han plutselig så et fly kile hustakene over ham. Bare sekunder senere brøt store røykskyer opp mot himmelen. Flyet hadde truffet World Trade Center, og i nærmest sjokktilstand reiste Mark Steiner tilbake til leiligheten i East Village, der han hang våte håndkleder foran vinduene, og buret seg inne med en whiskeyflaske på bordet. - Det var helt ufattelig. Jeg tror ingen helt skjønte hva som skjedde, sier Mark Steiner.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.