Deilig, nedstrippa Jack White

Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.


Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.

«Fear Of The Dawn» kom i april, og var til tider en temmelig hardbarka affære. Nå går han adskillig mer stillferdig til verks.

«A Tip From You To Me» åpner det hele, og er i sannhet en dristig liten sak. Det lyder som en mix av en pianodrevet Rolling Stones-ballade, inkludert Stones-koring. Og ja, han lyder skremmende likt Mick Jagger – før han stjeler fra «Stairway To Heaven». Og ja, han låter jammen også som Robert Plant!

Instrumentalt fyller han på med akustiske gitarer, noen strykere, marimba og ei tverrfløyte. En duft av Jethro Tull? Right you are. Vakkert, da han fyller «Love Is Selfish» utelukkende med akustisk gitar og en cymbal.

Avsluttende "Taking Me Back" går nærmest i Django Reinhardt-stil! Og tro det eller ei, på dette albumet fins knapt lyden av én elektrisk gitar. Men nettopp fordi det handler om Jack White, kan jeg avslutte på samme vis som i april:

Sjanger: Jack White. Kvalitet: Jack White.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jack White – Øya-publikumet kan glede seg!

(02.08.24) Han lar deg sjelden få fred. Jack White leverer nok et bånn-pinne-album.


Urokråka Jack White

(17.04.22) Per dato er han en av rockens største bråkmakere, i hvert fall musikalsk. Med «Fear Of The Dawn» lever han opp til sitt rykte.


Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.