CHARLES LLOYD: Gammel mann, ung til sinns. Foto: Arne Strømme/Moldejazz
Foto: Arne Strømme/Moldejazz

Nydelig, finstemt Charles Lloyd

84 år er ingen alder, ikke så lenge du er ung og frisk til sinns. Som Charles Lloyd.


Charles Lloyd / Bjørnsonhuset, Moldejazz / 19.07.22


Kvartetten - Charles Lloyd tenorsaksofon og fløyte; Bill Frisell, gitar; Reuben Rogers; bass, Eric Harland, trommer - tar av i noe som kan minne om avant garde. 20 minutter rundt omkring én og samme akkkord. Det går stille og rolig for seg. Bedagelig, vil nok noen mene. Behagelig, vil jeg si.

Omtrent midtveis endrer strukturen seg - både instrumentalt og musikalsk. Charles Lloyd finner fram fløyta, og går løs på en komposisjon av Billy Strayhorn - mangeårig samarbeidspartner med Duke Ellington, og mannen bak "Take The A-train". På norsk: "Dra med Krøderbanen" - framført av visegruppa Ballade (Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland, Birgitte Grimstad).

Bill Frisell spiller som han alltid spiller. Her er det ikke snakk om mye fuzz-pedaler; helt clean gitar. Jeg syns ofte han spiller kjedelig, men i bandet til Charles Lloyd funker det. Her skal det være som bandlederen har bestemt - stilreint.

Mot slutten blir det stadig mer låtbasert - såpass faktisk, at de nærmer seg lyden av et strand-band som underholder langs sjøkanten på Hawaii.

Jeg kan styre meg for Charles Lloyds evige skalaøvelser opp og ned, både på saksofon og fløyte - og liker ham egentlig best sammen med Lucinda Williams. Men konserten i Bjørnsonhuset 19. juli 2022 var virkelig feiende flott.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Charles Lloyd & Lucinda Williams – et møte mellom motsetningsfylte giganter

(26.04.20) Dette albumet er noen måneder gammelt, og havna dessverre i grøfta i tidslinja før PULS ble vekket til live igjen. Derfor er det på tide å trekke det opp igjen.


Charles Lloyd: Jumping The Creek

(13.05.05) Charles Lloyd har siden slutten av 60-tallet vært en av de mest særpregede saksofonister på kloden. Med unntak av noen perioder i indre sjølpålagt eksil har han også vært blant de aller viktigste bandlederne og med sin nye kvartett og med "Jumping The Creek" bekrefter han alt dette.


Charles Lloyd: The Water Is Wide

(25.08.00) Tenorsaksofonisten, komponisten og bandlederen Charles Lloyd har vært en spesiell plante i jazzbedet helt siden han slo gjennom på slutten av 60-tallet. I mine ører har han med dette albumet levert fra seg det sterkeste vitnesbyrdet og den kraftigste musikken gjennom hele sin karriere.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.