CHARLES LLOYD: Gammel mann, ung til sinns. Foto: Arne Strømme/Moldejazz
Foto: Arne Strømme/Moldejazz

Nydelig, finstemt Charles Lloyd

84 år er ingen alder, ikke så lenge du er ung og frisk til sinns. Som Charles Lloyd.


Charles Lloyd / Bjørnsonhuset, Moldejazz / 19.07.22


Kvartetten - Charles Lloyd tenorsaksofon og fløyte; Bill Frisell, gitar; Reuben Rogers; bass, Eric Harland, trommer - tar av i noe som kan minne om avant garde. 20 minutter rundt omkring én og samme akkkord. Det går stille og rolig for seg. Bedagelig, vil nok noen mene. Behagelig, vil jeg si.

Omtrent midtveis endrer strukturen seg - både instrumentalt og musikalsk. Charles Lloyd finner fram fløyta, og går løs på en komposisjon av Billy Strayhorn - mangeårig samarbeidspartner med Duke Ellington, og mannen bak "Take The A-train". På norsk: "Dra med Krøderbanen" - framført av visegruppa Ballade (Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland, Birgitte Grimstad).

Bill Frisell spiller som han alltid spiller. Her er det ikke snakk om mye fuzz-pedaler; helt clean gitar. Jeg syns ofte han spiller kjedelig, men i bandet til Charles Lloyd funker det. Her skal det være som bandlederen har bestemt - stilreint.

Mot slutten blir det stadig mer låtbasert - såpass faktisk, at de nærmer seg lyden av et strand-band som underholder langs sjøkanten på Hawaii.

Jeg kan styre meg for Charles Lloyds evige skalaøvelser opp og ned, både på saksofon og fløyte - og liker ham egentlig best sammen med Lucinda Williams. Men konserten i Bjørnsonhuset 19. juli 2022 var virkelig feiende flott.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Charles Lloyd & Lucinda Williams – et møte mellom motsetningsfylte giganter

(26.04.20) Dette albumet er noen måneder gammelt, og havna dessverre i grøfta i tidslinja før PULS ble vekket til live igjen. Derfor er det på tide å trekke det opp igjen.


Charles Lloyd: Jumping The Creek

(13.05.05) Charles Lloyd har siden slutten av 60-tallet vært en av de mest særpregede saksofonister på kloden. Med unntak av noen perioder i indre sjølpålagt eksil har han også vært blant de aller viktigste bandlederne og med sin nye kvartett og med "Jumping The Creek" bekrefter han alt dette.


Charles Lloyd: The Water Is Wide

(25.08.00) Tenorsaksofonisten, komponisten og bandlederen Charles Lloyd har vært en spesiell plante i jazzbedet helt siden han slo gjennom på slutten av 60-tallet. I mine ører har han med dette albumet levert fra seg det sterkeste vitnesbyrdet og den kraftigste musikken gjennom hele sin karriere.


Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.