CHARLES LLOYD: Gammel mann, ung til sinns. Foto: Arne Strømme/Moldejazz
Foto: Arne Strømme/Moldejazz

Nydelig, finstemt Charles Lloyd

84 år er ingen alder, ikke så lenge du er ung og frisk til sinns. Som Charles Lloyd.


Charles Lloyd / Bjørnsonhuset, Moldejazz / 19.07.22


Kvartetten - Charles Lloyd tenorsaksofon og fløyte; Bill Frisell, gitar; Reuben Rogers; bass, Eric Harland, trommer - tar av i noe som kan minne om avant garde. 20 minutter rundt omkring én og samme akkkord. Det går stille og rolig for seg. Bedagelig, vil nok noen mene. Behagelig, vil jeg si.

Omtrent midtveis endrer strukturen seg - både instrumentalt og musikalsk. Charles Lloyd finner fram fløyta, og går løs på en komposisjon av Billy Strayhorn - mangeårig samarbeidspartner med Duke Ellington, og mannen bak "Take The A-train". På norsk: "Dra med Krøderbanen" - framført av visegruppa Ballade (Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland, Birgitte Grimstad).

Bill Frisell spiller som han alltid spiller. Her er det ikke snakk om mye fuzz-pedaler; helt clean gitar. Jeg syns ofte han spiller kjedelig, men i bandet til Charles Lloyd funker det. Her skal det være som bandlederen har bestemt - stilreint.

Mot slutten blir det stadig mer låtbasert - såpass faktisk, at de nærmer seg lyden av et strand-band som underholder langs sjøkanten på Hawaii.

Jeg kan styre meg for Charles Lloyds evige skalaøvelser opp og ned, både på saksofon og fløyte - og liker ham egentlig best sammen med Lucinda Williams. Men konserten i Bjørnsonhuset 19. juli 2022 var virkelig feiende flott.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Charles Lloyd & Lucinda Williams – et møte mellom motsetningsfylte giganter

(26.04.20) Dette albumet er noen måneder gammelt, og havna dessverre i grøfta i tidslinja før PULS ble vekket til live igjen. Derfor er det på tide å trekke det opp igjen.


Charles Lloyd: Jumping The Creek

(13.05.05) Charles Lloyd har siden slutten av 60-tallet vært en av de mest særpregede saksofonister på kloden. Med unntak av noen perioder i indre sjølpålagt eksil har han også vært blant de aller viktigste bandlederne og med sin nye kvartett og med "Jumping The Creek" bekrefter han alt dette.


Charles Lloyd: The Water Is Wide

(25.08.00) Tenorsaksofonisten, komponisten og bandlederen Charles Lloyd har vært en spesiell plante i jazzbedet helt siden han slo gjennom på slutten av 60-tallet. I mine ører har han med dette albumet levert fra seg det sterkeste vitnesbyrdet og den kraftigste musikken gjennom hele sin karriere.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.