Kreator: Enemy Of God

Mille Petrozza og hans Kreator er forlengst legendariske, og det største thrashbandet som har kommet ut av Europa. "Enemy Of God" er bandets ellevte studioalbum og etter kanonplaten "Violent Revolution" for tre år siden skuffer så absolutt ikke Kreator med "Enemy Of God".


Det er brutalt, fort, perfeksjonistisk og uhyre sofistiskert. Der andre tyske thrashband som Destruction og Sodom kan betraktes som rølpeband er Kreator definitivt ikke i den klassen i det hele tatt. Kreator er i sin egen, og det har de alltid vært.

Det er vel også grunnen til at Kreator alltid har eksistert, og ikke gjort comeback nå som alle andre metalband har gjort det. Og selv om det kun er Mille Petrozza som går igjen i alle Kreator-konstellasjoner, er det jo ganske enkelt fordi det er hans band og at det har han som er Kreator.

Tittelsporet åpner "Enemy Of God" og den kjører selvfølgelig over deg som et velorganisert luftangrep. Det er tørt, sylskarpt og herlig komprimert fra de fire høyt kompetente bandmedlemmene, og låtene "Impossible Brutality", "Suicide Terrorist" og "Murder Fantasies" er kroneksempler på hvordan ordentlig thrashmetall skal gjøres i 2004.

På hjemmesiden deres skryter trommeslager Jürgen Reil av hans inspirasjon Neil Peart fra Rush og på solopartiet i "World Anarchy" har han lånt "YYZ"-figuren og lagt til et basstrommekjør av en annen verden. Storveis.

Enemy Of God er 12 låter lang, og det er full rulle på et høyt nivå hele veien, både når det kommer til musikalske prestasjoner, låter, riff, produksjon og i det hele tatt... Kanskje en av neste års store metallplater i og med at det står "Release January 17" på mesterverket. Ikke bruk opp alle penga på øl i romjula med andre ord. Spar de heller til Enemy Of God med påfølgende konsertbillett til Betong fredag 4. mars.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Inferno - endelig tilbake!

(19.04.22) Ventetiden er over. Hele to år er gått siden forrige Inferno på Rockefeller. Festivalen har vært dypt savnet. Forståelig, da dette er så uendelig mye mer enn en musikkfestival av det beinharde slaget. Over alt hvor en ferdes i Rockefellers korridorer, hører en «alle verdens språk». Folk samles, prater, utveksler siden-sist-prat, klemmer, drikker øl - men for all del, musikken er pri én. Vi i PULS fikk med oss siste dag av denne 4-dagers festivalen. 5 band fikk vi sett totalt, og hvis dette var representativt for resten av festivalen, har nivået vært skyhøyt i år!


Litt frost fra Sveits ble blåst bort av kreative tyske klasebomber

(03.04.07) (Oslo/PULS): Det spørs om ikke du iløpet av denne uka må ta deg en tur i kirken, og i ren takknemlighet takke fyren på korset for at Norge nå opplever den tyngste metaluka i historien. I Oslo står bandene utålmodige i kø for å spille sitt sett med låter til metalfans i alle aldre, og det må være lov til å si at det ble en riktig pang-start på feiringen av Jesu død da selveste Celtic Frost og Kreator sto på scenen på Betong lørdag kveld.


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.