Jan Eggum fyller 70 – til 20 i stil

Her er så mye fint. Pensjonisten Jan Eggum blomstrer.


Før jeg går inn på alt hva denne plata inneholder: Jeg aner ikke hvem som har vært i studio som musikere, bortsett fra Jan Eggum. Hvorfor er det så vanskelig for norske artister og plateselskap – å kunne fortelle i strømmetjenestene hvem som spiller? Beyoncé og Justin Bieber får det til! I dette spørsmålet får jeg lyst til å sitere Atle Antonsen, og jeg snakker både til plateselskapene og artistene: TA ‘REI SAMMEN!

Men Geir Luedy er produsent. Og har du vært sjef i Chocolate Overdose, da veit vi at mannen kan sine saker. Produksjonen er nydelig anretta. Akustisk – eller analogt, er det vel det heter. Rikelig instrumentert – fra harpe til fløyter.

Han ga nylig ut sin selvbiografi. Og for ti år siden kom 60 nye sanger. Men han har heldigvis ikke slutta å skrive sanger. Jeg veit ikke om han liker betegnelsen trubadur. Jo, forresten – jeg er ganske sikker på at han kjenner seg igjen i det uttrykket. En moderne Evert Taube. Det må vel være en stas karakteristikk?

Jan Eggum er ikke visesanger. Til dét er han alt for avansert som musiker og komponist. Gitarkurset til Eggum gjør du ikke ferdig i løpet av ei uke. Men han fikser altså dette kunststykket, å være avansert folkelig.

Jan Eggums trofaste publikum får alt de måtte ønske seg. Og jeg tror jammen han kan nærme seg en yngre generasjon. Hvor fin er ikke «Helt inn»!

Jeg mener å huske at Anne Grete Preus foreleste i låtskriving. Jan Eggum burde ansettes på livstid ved dette universitetet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jan Eggum i kjent stil – til 3x20

(06.10.24) Dette er så eggumsk som overhodet mulig. Jeg hadde nær sagt – nå er det på ‘an igjen.


Eggum de Luxe

(21.12.11) Døden er en dårlig deal? Vi får håpe han har mange år igjen. Jan Eggum har reist en bauta over seg sjøl.


Hvorfor, Jan Eggum?

(14.11.06) Via Dagbladet gir Jan Eggum til kjenne et ønske om å gjøre Melodi Grand Prix stuerein. "Sett låten i sentrum igjen." Men hva er vitsen med å hjelpe et sjøldøende kadaver på beina?


Jan Eggum: Deilig

(30.09.99) Du oppdager det ikke med en gang - man hører uvegerlig med andre ører når man hører norsktekstlig musikk – men faktum er at innledninga på Jan Eggums nye plate er som snytt ut av nesa på Phil Collins (noen i plateselskapet tror åpenbart det er Sting, men de er på feil jorde). Altså: Jan Eggum er på pop-bag’en.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.