Jan Eggum: Deilig
Du oppdager det ikke med en gang - man hører uvegerlig med andre ører når man hører norsktekstlig musikk men faktum er at innledninga på Jan Eggums nye plate er som snytt ut av nesa på Phil Collins (noen i plateselskapet tror åpenbart det er Sting, men de er på feil jorde). Altså: Jan Eggum er på pop-bagen.
Allerede i kutt to, I Live, går han løs på liksom-radikalerne de som kjører Mercedes til fest og som sykler til jobben; de som går med t-skjorte under dressen; som sitter ved bassenget og prater om alt vondt i verden. Snakker Eggum om seg sjøl? Som vanlig, gjør han vel det. Jan Eggum er en framifrå tekstforfatter, men det er fort gjort, gitt, det er fort gjort det - å gå litt lei av De Evige Tema.
Som komponist er han minst like sløy, men se så om ikke også han kan gå seg fullstendig vill. Det er muligens ikke tilfeldig at Lik I Lasten ikke har annet komp enn hans egen akustiske gitar? Det er nemlig ingen låt. Her er det så mange akkorder med tall etter seg at selv den glimrende produsenten og keyboardisten Bugge Wesseltoft ville fått trøbbel. Jeg syns virkelig jeg ser Eggum gjøre forsøk på å lære bort denne sangen til andre... det ville blitt litt av et TV-program! Og dermed utgangspunkt for en ny Eggum-låt.
Den Første er den rake motsetning; sånn kan det gjøres! Og svært få andre ville være i stand til det. På dette nivået er Jan Eggum pop-snekkernes Finn Ludt.
Paul Simon er en mann som kunne greid det, og om han noen gang ville følt trang til å oversette en sang til engelsk ja, så ville En Sånn En ligget godt til rette. One Trick Pony får jo også kvinner til å gråte.
Jan Eggum har lagd ei deilig plate, til ham å være relativt fri for skarpe kanter. Jeg glemte kanskje å si at tittelkuttet er en virkelig genial revestrek? Kanskje er det likevel litt for pent? Men han takker for seg med noen visdomsord:
Lev sjøl,
og hvis du går nok på trynet,
blir du kanskje en gang så klok
at også du
kan skrive bok
Del på Facebook | Del på Bluesky