Pur nytelse med Daniel Herskedal

Jazz for mange flere enn dem som liker jazz.


Det er et drøyt halvår siden vi så ham i utvida format, den gang med Emilie Nicolas som viktig bidragsyter. Her er han med sitt tiende album, det femte med Eyolf Dale (piano) og Helge Andreas Norbakken (perkusjon).

Ifølge omslaget spiller Daniel Herskedal ”brass”. Det vil si diverse messinginstrumenter. I sin ungdom spilte han valthorn; instrumentet der utøveren har hånda inne i sjallstykket, som sitter på motsatt side av munnstykket. Du som har sett Nyttårskonserten fra Wien har helt sikkert lagt merke til utøvergruppa som spiller valthorn. Instrumentet har en ytterst myk klang, og brukes ofte som solo-instrument i symfoniorkestre. Det er forresten lyden av valthorn du hører når du setter i gang «You Can’t Always Get What You Want» med The Rolling Stones.

Tidlig i karrieren gikk Herskedal over til tuba, det aller største messinginstrumentet. Etter hvert har han utvida instrumentgarderoben til også å inkludere basstrompet; en trompet som lyder enda mykere enn et flügelhorn.

Nok fra skolemester Rønsen!

Med ytterst få unntak, består «Movements Of Air» av 10 temmelig stille og rolige låter. Mye må være skrevet ned på noter, men improvisasjon er likevel stikkordet over hele linja. Noen vil mene improvisasjonen nærmest går upåakta hen. Forklaring: Denne trioen har spilt sammen i 10 år, og kjenner hverandre som egen bukselomme.

Britiske musikkanmeldere bruker ofte uttrykket «it grows on you». Dette er et sånt album. Melodiene vokser og vokser, og blir vakrere og vakrere for hver gang du lytter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Daniel Herskedals superkvartett

(14.08.24) En konsert av typen «ja, hva skal man egentlig si»? Enn si hva skal man skrive? Hvordan angripe dette vidunderlige lydlandskapet med ord?


Søk gjerne havn hos Daniel Herskedal

(06.07.21) Dette er ei plate for deg som «ikke kan fordra jazz». Men som i realiteten bare ikke har oppdaga det – at du faktisk liker jazz!


Trondheim Jazz Orchestra & Vigleik Storaas: Tribute

(02.03.06) Hvor var du da Trondheim Jazz Orchestra møtte Chick Corea i New York kan lett bli jazz-Norges svar på Brå og staven. Jeg var så heldig at jeg kan si jeg var der - i New York altså. Det var mange grunner til at det var en historisk opplevelse, men kvaliteten på TJO var så avgjort en av dem. Her møter vi en annen tapning av TJO med musikk av Vigleik Storaas i forbindelse med jazzlinja i Trondheim sitt 25 års jubileum. Også denne versjonen er glitrende!


Dixi: Going To The Mardi Gras

(23.07.02) Det kommer neppe som noen stor overraskelse at det syder og koker i norsk jazz om dagen. Verken kvantiteten eller kvaliteten har vel neppe vært bedre noensinne. Noe overraskende er det vel kanskje at det også innafor det utvida tradjazz-begrepet skjer mye - også blant den oppvoksende slekt. Dixi fra festivalbyen Molde er et glitrende eksempel.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.