Eva Weel Skram: Popmusikk blir vel neppe bedre?

Hun synger ofte om de store tingene. Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Akkurat nå har du bare en ting å gjøre: Sett de godt til rette, og lytt. For dette er eksepsjonelt fint.


Eva Weel Skram ga oss en liten forsmak da hun ga ut Prøysens «Romjulsdrøm» for noen måneder siden. Hun er en fabelaktig flink tolker – også av egen musikk og egne tekster.

Co-partner Thomas Stenersen er ansvarlig for de fleste komposisjonene, mens Weel Skram sjøl står for mesteparten av poesien (noen ganger i samarbeid med Trygve Skaug). Begge øvelsene utføres til fingerspissene perfekt.

Eivind Buene styrer strykerne og synthene. En perfeksjonist, han også. Hvis vi noen gang kan snakke om en troika som passer hverandre som hånd i hanske, så er det denne gjengen. Jeg lurer rett og slett på om det har gått opp for dem hva de har begått?

Vi snakker om «stor» popmusikk, i minst trippel forstand. Vakre melodier, ettertenksomme tekster, nydelige arrangement – med en vokalist par excellence i front.

Hvis KORK overlever koronaen, og Frp ikke får lagt ned NRK, burde dette materialet snarest stå øverst på orkesterets ønskeliste.

EVA WEEL SKRAM
Sleppe tak
Heartmaker Music/Warner Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hjerteknuseren Eva Weel Skram

(02.10.24) Ewa Weel Skram stadfester sin posisjon helt i toppen av det «voksne» Pop-Norge.


Da sier vi det sånn, Erlend Ropstad og Ewa Weel Skram

(29.08.24) Eva Weel Skram og Erlend Ropstad har en superhit på gang. Den har fått tittelen «Om du tror på oss». Og det gjør vi.


«Romjulsdrøm» som moderne pop-ballade

(30.10.20) Er det mulig å synge Alf Prøysens «Romjulsdrøm» sånn at det høres ut som en helt ny sang?


Eva & The Heartmaker: Gryende hitmaskin

(11.10.10) (Ås/PULS): Eva & The Heartmaker har solid grep om både radiostasjonene og konsertpublikumet.


Diverse artister: IDOL 2005

(03.05.05) I prinspippet er det et gedigent paradoks at landets kommende popstjerne blir lansert på en billigprodusert karaokeplate bare noen få uker før finalekvelden i Oslo Spektrum. Men i år er det kanskje like greit; ingen av finalistene har det som skal til for å overleve utenfor Idol-fabrikkens tabloide vegger likevel, og vil garantert forsvinne like fort som Kjartan Salvesen gjorde i fjor.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.