Diverse artister: IDOL 2005

I prinspippet er det et gedigent paradoks at landets kommende popstjerne blir lansert på en billigprodusert karaokeplate bare noen få uker før finalekvelden i Oslo Spektrum. Men i år er det kanskje like greit; ingen av finalistene har det som skal til for å overleve utenfor Idol-fabrikkens tabloide vegger likevel, og vil garantert forsvinne like fort som Kjartan Salvesen gjorde i fjor.


Du har sikkert hørt åpningslåta ”Dreaming”, der finalistene synger i vekselsang på verset og kjempekor på refrenget. Den låter slett ikke verst, men hadde neppe fått spilletid på radio hvis det ikke var for hvem som synger. ”Standing Tall” er en klassiker i forhold, for å si det sånn.

Utstemte Eva Weel Skrams følger fint opp med platas eneste egenkomponerte vise, ”A potion of lust”. Hun er så avgjort ikke et IDOL, men utstråler en ektehet og guts som ingen av de andre deltakerne kan svare for.

De ellers dyktige produsentene Ole Evenrude og David Eriksen har skrudd sammen plata på rein og skjær rutine, og geleider resten av finalistene gjennom hver sine coverversjoner av kjente melodier. På det jevne låter det omtrent på nivå med Kristian Valens ”Listen When Alone”.

Flere av dem synger både rent og pent, men engelsk kan de ikke, og uten hylekoret fra TV-studioet er det skremmende lite sprut i fremføringene.

Terningkast og inngående ”analyser” av hver enkelt deltaker, overlater vi til musikkredaksjonen i Dagbladet. Stå på!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hjerteknuseren Eva Weel Skram

(02.10.24) Ewa Weel Skram stadfester sin posisjon helt i toppen av det «voksne» Pop-Norge.


Da sier vi det sånn, Erlend Ropstad og Ewa Weel Skram

(29.08.24) Eva Weel Skram og Erlend Ropstad har en superhit på gang. Den har fått tittelen «Om du tror på oss». Og det gjør vi.


Eva Weel Skram: Popmusikk blir vel neppe bedre?

(05.02.21) Hun synger ofte om de store tingene. Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Akkurat nå har du bare en ting å gjøre: Sett de godt til rette, og lytt. For dette er eksepsjonelt fint.


«Romjulsdrøm» som moderne pop-ballade

(30.10.20) Er det mulig å synge Alf Prøysens «Romjulsdrøm» sånn at det høres ut som en helt ny sang?


Eva & The Heartmaker: Gryende hitmaskin

(11.10.10) (Ås/PULS): Eva & The Heartmaker har solid grep om både radiostasjonene og konsertpublikumet.


Helt sinnsykt!

(21.05.05) Jeg har aldri sett en hel episode av Idol. Ikke før i går, da tilfeldighetene førte meg til en tv i prime time. Om det var ille? Det var ikke ille - det var mye, mye verre enn jeg i min villeste fantasi hadde kunnet forestille meg. Som de sa det, alle som ble intervjua: Helt sinnsykt! Sannheten er jo at ingen av disse jentene kunne synge, og at hun som vant - som vokalist betrakta - er fullstendig hjelpeløs.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.