Diverse artister: IDOL 2005

I prinspippet er det et gedigent paradoks at landets kommende popstjerne blir lansert på en billigprodusert karaokeplate bare noen få uker før finalekvelden i Oslo Spektrum. Men i år er det kanskje like greit; ingen av finalistene har det som skal til for å overleve utenfor Idol-fabrikkens tabloide vegger likevel, og vil garantert forsvinne like fort som Kjartan Salvesen gjorde i fjor.


Du har sikkert hørt åpningslåta ”Dreaming”, der finalistene synger i vekselsang på verset og kjempekor på refrenget. Den låter slett ikke verst, men hadde neppe fått spilletid på radio hvis det ikke var for hvem som synger. ”Standing Tall” er en klassiker i forhold, for å si det sånn.

Utstemte Eva Weel Skrams følger fint opp med platas eneste egenkomponerte vise, ”A potion of lust”. Hun er så avgjort ikke et IDOL, men utstråler en ektehet og guts som ingen av de andre deltakerne kan svare for.

De ellers dyktige produsentene Ole Evenrude og David Eriksen har skrudd sammen plata på rein og skjær rutine, og geleider resten av finalistene gjennom hver sine coverversjoner av kjente melodier. På det jevne låter det omtrent på nivå med Kristian Valens ”Listen When Alone”.

Flere av dem synger både rent og pent, men engelsk kan de ikke, og uten hylekoret fra TV-studioet er det skremmende lite sprut i fremføringene.

Terningkast og inngående ”analyser” av hver enkelt deltaker, overlater vi til musikkredaksjonen i Dagbladet. Stå på!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hjerteknuseren Eva Weel Skram

(02.10.24) Ewa Weel Skram stadfester sin posisjon helt i toppen av det «voksne» Pop-Norge.


Da sier vi det sånn, Erlend Ropstad og Ewa Weel Skram

(29.08.24) Eva Weel Skram og Erlend Ropstad har en superhit på gang. Den har fått tittelen «Om du tror på oss». Og det gjør vi.


Eva Weel Skram: Popmusikk blir vel neppe bedre?

(05.02.21) Hun synger ofte om de store tingene. Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Akkurat nå har du bare en ting å gjøre: Sett de godt til rette, og lytt. For dette er eksepsjonelt fint.


«Romjulsdrøm» som moderne pop-ballade

(30.10.20) Er det mulig å synge Alf Prøysens «Romjulsdrøm» sånn at det høres ut som en helt ny sang?


Eva & The Heartmaker: Gryende hitmaskin

(11.10.10) (Ås/PULS): Eva & The Heartmaker har solid grep om både radiostasjonene og konsertpublikumet.


Helt sinnsykt!

(21.05.05) Jeg har aldri sett en hel episode av Idol. Ikke før i går, da tilfeldighetene førte meg til en tv i prime time. Om det var ille? Det var ikke ille - det var mye, mye verre enn jeg i min villeste fantasi hadde kunnet forestille meg. Som de sa det, alle som ble intervjua: Helt sinnsykt! Sannheten er jo at ingen av disse jentene kunne synge, og at hun som vant - som vokalist betrakta - er fullstendig hjelpeløs.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.