John Lennon – 40 år i ettertid

9. oktober kunne John Lennon ha fylt 80 år. Sånn gikk det ikke. En galning ved navn Mark David Chapman ville det annerledes. Han valgte å drepe Lennon i New York City, 8. desember 1980. Rein likvidering på åpen gate, ved inngangen til Dakota Building, på hjørnet av 72nd Street og Central Park West på Manhattan. Der Bodde John Lennon sammen med sin Yoko Ono.

Av Arild Rønsen // 11.10.20

Vi var ikke ute på gata før klokka må ha blitt 04.00, og der lyste avisstativene mot oss. Daily Mirror: «John Lennon shot dead in New York City Dec 8 1980 – Death of a Hero.» Hvilken natt å velge, for ganske tilfeldig å spille Beatles-sanger på et ustemt piano i en pub midt på natta i Santa Cruz!

Det er ingen overdrivelse å si at John Lennon kom til å bli helt bestemmende for mitt liv. Livet er styrt av tilfeldigheter, men jeg våger påstanden at et liv uten The Beatles ville blitt helt annerledes. Strengt tatt er jeg for ung til å ha opplevd The Beatles på nært hold; jeg var 14 da de splitta opp. Likevel har The Beatles vært lydsporet til mitt liv. Jeg kan ikke alle sangene utenat, men det er ikke så langt unna – i hvert fall ikke når jeg får komp fra The Fab Four.

«Gimme Some Truth» er 36 sanger som viser oss vei gjennom John Lennons solo-karriere. Hvor god var han? Nå som han hadde Yoko Ono, ikke Paul McCartney, som sin næreste partner?

Lennons solo-karriere var svært varierende, men det begynte strålende. Før han albumdebuterte, hadde han med sitt Plastic Ono Band levert everlasting classics som «Power to the People», «Cold Turkey», «Instant Karma!», «Happy Xmas (War is Over)» og «Give Peace a Chance».

Dette var låtmateriale som kunne matche ex-kompanjong McCartney, selv om Macca samtidig kom opp med innertiere som «Mayby I’m Amazed» og «The Backseat of My Car». Det utvikla seg til en ganske tåpelig fight på plate. Etter at McCartney leverte «Too Many People», en tekst noen mente var retta mot John og Yoko – «You took your lucky break and broke it in two» - fant Lennon grunn til å gi ut «How Do You Sleep»:

A pretty face may last a year or two/But pretty soon they’ll see what you can do/The sound you make is muzak to my ears/You must have learned something in all those years/Ah - How do you sleep?

Ganske barnslig, egentlig – av to 30 år gamle herrer som sammen bare tre-fire i forveien hadde revolusjonert popmusikken. De lyktes heldigvis å forenes i god tid før de fatale skuddene falt i New York City.

Hva leverte John Lennon i tidsrommet fra The Beatles sa takk for seg i 1969 til han ble drept i 1980? Mye – og veldig mye av det i kraft av å være en outlaw. John Lennon protesterte mot det britiske herredømmet i Nord-Irland med «The Luck of the Irish», paradoksalt nok samtidig med at Paul McCartney ga ut «Give Ireland Back to the Irish». Gutta, som for noen år siden hadde mottatt en av de høyeste utmerkelsene Queen Elizabeth hadde anledning til å tildele britiske statsborgere!

John Lennon skreiv «Woman is the Nigger of the World», og mente ei uke i seng med Yoko var fredsdemonstrasjon så det holdt. «Imagine» ble en freds- og forsoningshymne på linje med «We Shall Overcome», og Lennon var middelklassesønnen som ble «Working Class Hero».

Men kanskje var John Lennon først og fremst en romantiker? Han komponerte «Jealous Guy», «Dear Yoko», «Beautiful Boy (Darling Boy», «(Just like) Starting Over»), og «Woman».

Jeg er veldig glad i de etter min oppfatning undervurderte albumene «Mind Games» (1973) og «Walls and Bridges» (1974). De ble mottatt som i overkant mainstream, og kanskje var det derfor han leverte «Rock ‘n’ Roll» i 1975? Det skulle gå nesten 25 år før Paul McCartney gikk ham i sømmene med «Run Devil Run».

Det føles smått uvirkelig å tenke på at det er 40 år siden han døde. Hva kunne John Lennon ha utretta i alle disse åra? Det får vi dessverre aldri vite. Men disse 36 sangene står igjen som et testamente over hvilken fantastisk musiker han var – også post-The Beatles. A rock ‘n’ roll hero.