Paul McCartney: Run Devil Run

Tittellåta er inspirert av et apotek i Atlanta som solgte Run Devil Run-produkt. Mulig det, men det er vanskelig ikke å tolke den som farvel til demonene som har løpt gjennom komponistens hode siden hans kone forlot forlot vår tid. Nydelig.


I ei uke holdt de på i studio; Paul McCartney (bass & vokal), Ian Paice (trommer), David Gilmour og Mick Green (gitar). En ganske kjent besetning...?

- Har dere hørt denne?, mente McCartney. Ikke det? Den går sånn... Et par timer seinere var den innspilt. ”Run Devil Run” er spilt inn nesten like hurtig som de første Beatles-LPene.

For det meste består albumet av heller mindre kjente rock’n’roll-komposisjoner fra 50-tallet. Aller minst kjent er nok sødmefylte ”No Other Baby”, skrevet og framført av et britisk skiffle-band som gikk under navnet The Vipers, i 1958. La oss håpe opphavsmennene Bishop/Watson er i live; snakk om å få Nyttårsaften 2000 på forhånd!

Plata slutter med ”Party”. Korrekt. Tenk å fått oppleve dette bandet i levende live...! (Vi sender forresten "Honey Hush" som beskjeden hilsen til Bjørn "Hi Yo Silver" Kulseth.)

En gang i verden måtte Paul McCartney gjennom bortimot 20 år med Wings eller som solo-artist før han turte å gå løs på sine egne Beatles-komposisjoner. Jeg har en følelse av at han etter Lindas bortgang har måttet ta det helt forfra. Hvilket skulle bety at det neste albumet blir en slags Beatles-LP...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.