Marilyn Manson i det rolige hjørnet
Sånn hadde du nok ikke forventet å høre Marilyn Manson i 2020.
Albumet er solid nok - men vi som ventet oss en Marilyn Manson med låter som «The Dope Show» og «The Beautiful People», blir nok kanskje litt skuffet. ‘90-tallet synes som historie, og det er vel bare å innse at Manson her gir oss en tidstilpasset sjanger av seg selv, noe man egentlig bare må applaudere.
I produksjonen av sitt ellevte album har han fått med seg countrylegenden Waylon Jennings. Det fargerike og noe kaotiske selvportrettet av Manson på coveret gir meg en forventning av kaos og impulser, frustrasjon og lidenskap. For ja, billedkunstneren Marilyn Manson har selv malt coveret på «We Are Chaos».
Albumet åpner med «Red Black And Blue». Den mørke monologen til Manson etterfølges av skarp bass og pulserende trommer, og legger listen for resten av «kaoset» albumet inviterer til. Men - «Red Black And Blue» er egentlig det du får av industriell rock og tunge fraspark på dette albumet.
Tittelsporet er albumets første av mange relativt rolige låter til Manson å være. Temmelig langt unna hva tittelen skulle tilsi. Denne singelen ble sluppet i april, og er en tydelig kommentar til tiden vi lever i. Refrenget: «We are sick, fucked up and complicated. We are chaos, we can't be cured.»
Låten er litt A4, uten særlige krumspring, men absolutt solid. Manson holder seg i det rolige og balanserte humøret gjennom både «Don’t Chase The Dead», «Paint You With My Love» og «Half-Way & One Step Forward». Litt A4 igjen, og uten spesielt utfordrende lydbilde. Men dette kler likevel Mansons stemme, og han klarer å bevare sin karakter uten å gli helt over i softrock.
Det tar seg litt opp på industrial rock siden med «Infinitive Darkness» - rivende gitar og jagende trommer, sammen med Marilyn Mansons rungende vokal. Etterfulgt av «Perfume» går det seg litt til, og albumet løsriver seg litt fra det nedtonede lydbildet som innledet det hele. «Perfume» er albumets høydepunkt for meg, den låten som er mest karaktertro til den Manson jeg kjenner. Avslutningssporet «Broken Needle» er, ikke forbausende, også en saktegående og rolig låt til Marilyn Manson å være.
Albumet er bunnsolid, Manson vet hva han skal, og gjør det han kan best. Men han har det ikke travelt, og viser kontroll og beherskelse. Albumet krever litt tid, men du sløser ikke vekk ett eneste sekund om du låner øre til «We Are Chaos».
Del på Facebook | Del på Bluesky