Chrissie Hynde på rocker’n

Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


40 år etter debuten, og med et tosifra antall album i bagasjen, åpner de med et rock’n’roll-smell. De må rett og slett starte tittelkuttet to ganger. Fullt gitarøs og blues-munnspill. Chrissie Hynde nærmest spytter ut vokalen i «Hate for Sale».

Jeg kommer til å tenke tilbake på intervjuet hun ga til New Musical Express tidlig på 80-tallet, der hun også hadde jobba som journalist. Hun sto på en liten balkong, og så utover tilstandene i Soho - det daværende, ytterst skitne horestrøket midt i London City. «Steng dette strøket!» freste Chrissie Hynde over hele forsida.

Det er noen år siden jeg har vært i London, men har mistanke om at Pretenders-vokalisten med tida har blitt bønnhørt.

Minst like viktig er det at hun fortsatt synger like fint. Her er mest relativt rått tilhugd indie-rock, men dette bandet har jo alltid hatt en forkjærlighet for reggae/ska-influerte rytmer. Se så, om de ikke også varter opp med en låt som like gjerne kunne ligget på et Hellbillies-album – «The Buzz».

I dag skriver Hynde så å si alle sangene sammen med sin nye gitarist James Walbourne (Son Volt) - inkludert vakre «You Can’t Hurt a Fool», en låt som strengt tatt burde ha samme hitpotensial som «Don’t Get Me Wrong».

Walbournes gitarer er spisst miksa, tidvis punk-sound. Står ypperlig til Chrissie Hyndes uslepne vokal.

«Hate for Sale» burde gi The Pretenders mange nye, unge fans. Det er nok tvilsomt. Men du som liker dette bandet fra gammelt av, har ei særs hyggelig reise i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pretenders: Loose Screw

(18.08.03) Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


The Pretenders: Viva El Amor!

(25.05.99) Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.