Foto: Tom Gjertsen
Foto: Tom Gjertsen

Jan Lie i fengsel

Jan Lie (1937-93) var legendarisk trommeslager i Bryggerigangen Bluesband. Kjent som en meget snill mann, men også et "rotehue" av dimensjoner. Her er historien om hvordan Jan finner inspirasjon til bluesen "Sitter inne og ser ut".


Jan Lie var ingen typisk vinner i livets lotteri, selv om han alltid vant trekningen av det korteste strå. I sine yngre dager bodde han i en brakke oppe i Ekebergåsen, og hadde utsikt ned til sin kollega Hans Marius Stormoen som levde i et bilvrak på Grønlands Torg.

Tidlig en morgen våkner han av et helvetes bråk utenfor brakka. Politisirener, hundebjeff, hyl og skrik. Plutselig er det noen som dundrer på brakkedøra til Jan. Han kryper ut av det som skulle forestille en seng, kommer seg bort og får åpnet brakkedøra. Der står en andpusten politimann i full uniform og skriker: -Har du sett en fyr løpe forbi her med mørkt tilbakestrøkent hår, sort høyhalsa genser og solbriller?

-Nei, sier Jan, som sant er.
–Jeg har liggi og sovi, sier han, og smeller igjen døra og går og legger seg igjen.

Bråket utenfor fortsetter med uforminsket styrke, og det høres nå ut til å ha kommet enda flere politibiler, folk og hunder. Jan Lie innser at den viktige morgensøvnen nå er ødelagt uansett, så han står opp for å finne ut hva som foregår der ute. Etter å ha gredd sitt mørke hår tilbake, fått på seg sin sorte høyhalsa genser og solbrillene, går han rett ut i Detektimen. Der ute tar det ca. 17 sekunder fra han observerer en haug med blanke knapper som kommer susende mot ham fra alle kanter, til han ligger i jern på bakken med fire politimenn over seg.

Så bærer det rett ned til glattcella på Grønland Politistasjon. I øyeblikket misunte han Hans Marius som tross alt nøt friheten i sitt bilvrak i nærheten. Jan Lie var imidlertid vant til å gå på smeller i livet, og hadde forlengst lært seg kunsten å konvertere personlig nederlag til kunstnerisk triumf. Nå følte han seg som en slags Johnny Cash som var innhentet av verdens grusomme urettferdighet, og fra livets svarte fangehull var nå hans livsoppgave å dele sitt innerste mørke med det store platekjøpende publikum der ute.

Johnny Cash-tilværelsen varte riktignok ikke lenger enn en times tid, da Jan ble låst ut, tatt i avhør, og misforståelsen avklart. Jan rakk imidlertid å få skrevet verket ”Sitter inne og ser ut”. Sangen ble senere spilt inn, og vi fikk den med som låt nr. 10 på Bryggerigangen Bluesbands LP-plate ”Blått Brygg”.

Hadde ikke Jan gått ut av brakka denne morgenen, hadde ”Blått Brygg” kanskje bare hatt 9 låter. Takk Jan, og hvil i fred i blueshimmelen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Til Kulturrådet, hilsen Bent Patey

(17.11.21) Hvor søker man offentlig støtte, for eksempel hvis man er frilansmusiker? Hvordan bør søknaden utformes? Hvilke kriterier stilles? Bent Patey, godt kjent fra spaltene her i PULS, gir oss en innføring i hvordan søknader skal utformes. Men får han støtte?


Bryggerigangen: Ulv i fåreklær

(29.06.20) Vi som er interessert i blues, jazz, pop og rock har etter hvert lært oss at alder bare er et tall. Bob Dylan, Chick Corea, Neil Young, Paul McCartney … Nå skal Bryggerigangen ut på veien igjen!


En samtale med Jimmy Smith, januar 1987

(21.06.20) - Hallo, det er Bent Patey. Er det mulig å få snakke med Jimmy Smith?
- Well, jeg tror han er litt opptatt, men et øyeblikk …


Hans Marius Stormoen (1943 - 2006) snakker ut

(29.05.20) Bassisten Hans Marius Stormoen var en størrelse i norsk musikkliv. Han hadde base på legendariske Club 7, og stelte med blues og jazz. I den grad man kan bruke slike betegnelser om tilstandene i Bryggerigangen Bluesband, var han vel en slags «leder». Hans gitarist, PULS-skribenten Bent Patey, gjorde dette intervjuet med Stormoen i 1997. Samtalen bærer naturligvis preg av at journalisten og intervjuobjektet kjente hverandre ganske godt. Dette er første gang intervjuet publiseres.


Alf Kjellmans vei hjem fra Club 7 en natt på 70-tallet

(18.05.20) Alf Kjellman var en av Club 7's mest respekterte musikere, og en inspirasjonskilde og læremester for mange av sine medmusikanter. I serien "Rare hendelser i menneskenes historie" er gamle Club 7-musikere godt representert. Saksofonisten Alf Kjellmann er intet unntak, og det er vanskelig å komme utenom hans spesielle sortie fra Club 7 en natt på 70-tallet.


Hans Marius Stormoen kjøper bil

(09.05.20) Bryggerigangen Bluesband så dagens lys i 1977, og ble etterhvert et av de mest profilerte bluesband i Norge. Bandet besto av Hans Marius Stormoen, Jan Lie, Tom Gjertsen og undertegnede. I 1979 ga bandet ut plata «Blått Brygg» som ble tidenes første bluesplate på norsk. Galskap og humor var Bryggerigangens varemerke. Frontfigur Hans Marius er kilde til en rekke historier fra «Fornuftens grenseland»


Janlies Glasshus - for et møblert hjem

(26.04.20) I år ville ungdomsopprøreren og Club 7 - musikeren Jan Lie ha fylt 83 år. I kjølvannet av hans ustreite liv flyter det mange historier.


Hans Marius Stormoen på jobb for Kvinner og Klær

(20.04.20) Hans Marius Stormoen var Club-7 bassisten som spillte i Public Enemies, Dream i tillegg til mange av de andre husbandene på klubben. I boken om Club 7 omtales han som klubbens mest profilerte musiker. Blant rare hendelser i menneskenes historie, kan nevnes den gangen Hans Marius ble kontaktet av bladet Kvinner og Klær. Han ble spurt om å gjøre et featureintervju med den britiske verdensstjernen Mick Hucknall (Simply Red). Hans Marius hadde en grunnleggende forståelse av seg selv som en slags menneskelig utgave av Heldige Anton fra Andeby. Uansett hvor dypt vann han hev seg ut på, gikk han aldri til bunns. Derfor takket han alltid ja til alt, uansett, så her var svaret enkelt.


Et sylstreit orkester på Venice Beach

(23.03.20) (PULS/Venice Beach, 1986): Et møte mellom en norsk frilansmusikant og to amerikanske gatemusikanter. På vestkysten av USA. Var det mulig å lage et band? For eksempel Venice Beach Trio?


LIVE DEAD – da PULS traff Grateful Dead i 1986

(09.03.20) (San Francisco/PULS): Jerry Garcia og Grateful Dead står på plakaten, mens jeg står på gata i San Francisco med et pressekort stikkende opp av skjortelomma. Dette tilfeldige sammentreff gir meg en følelse av at det ville være feil å forlate Nord-California, uten å få med meg denne byens mest legendariske fenomen.


Bryggerigangen Bluesband – 20 år i fornuftens grenseland

(04.03.20) Det står strid om hvorvidt Bryggerigangen så dagens lys i 1977 eller 1978. De bandmedlemmene som fortsatt er i live er blitt for gamle til å si noe troverdig om akkurat den saken, men det er mulig at etableringsfasen, før man kunne kalle det et band, varte ganske lenge.


Bent Patey: Hvor lurt var det å si nei til Spellemannprisen?

(19.02.20) Veldig mange har lest Bent Pateys fornøyelige fortelling om livet i rockebandet Bazar. Nå ruller Patey videre – til Club 7, plateselskapet MAI, Pateys Pipe, og ikke minst Lotus.


45 år på veien som frilansmusiker

(06.02.20) Telefonen kimer, og jeg må til slutt resignere og komme meg ut av senga. Og jeg som lå og drømte så søtt om det fete liv som rocke-artist … Sulten kryper jeg mot telefonen, mens jeg konstaterer at Televerket har latt det gå enda en dag uten å stenge den. Regninga skulle ha vært betalt for en måned siden.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!