Skapt for det søte liv

Raga Rockers holder koken i imponerende form, ikke minst fordi Michael Krohn mer og mer framstår som en virkelig STOR rockpoet. Men det fins et par viktige momenter til:

Av Arild Rønsen // 16.03.10

Også på den sida der de fleste velger å ”jukse”/spare penger – altså ved å illudere blåsere fra et keyboard, der finner du her storheter som Jørgen Munkeby (sax), Erik Johannesen (trombone) og Mathias Eick (trompet). Dette betyr ikke at de på noen måte har begynt å lefle med jazz. Raga benytter blåserne også … ja, akkurat som Aeromsith gjør.

Så Raga Rockers er med andre ord blitt Aerosmith? Feil. Michael Krohn skriver like enkle låter som før i sin karriere; her finner du ikke noe i nærheten av storslåtte ballader av typen ”I Don’t Wanna Miss a Thing”, ”Amazing” eller ”Crazy”. Men Arne Sæther på tangenter er for lengst blitt en integrert del av lydbildet, sånn at det er lenge siden Rockers var noe reint gitarband.

Hva blodfansen fra den gangen 80-tall ble til 90-tall mener i sakens anledning, veit jeg egentlig ikke. Men jeg setter pris på utviklinga.

Den mest oppsiktsvekkende flotte sangen heter ”Jenter som kommer”; et slags Raga-svar på DumDum Boys’ ”Slave”. Ikke en gang Elton John tyr vel til mer sødmefylte synther. Og teksten er en genistrek av de sjeldne.

Som tekstforfatter er Michael Krohn stadig vekk en mann som observerer det konkrete liv, jevnt over uten fraser som tyr til mystikken:

Livet er en kamp
Når du vokser opp i Oslo vest
Det er alltid om å gjøre
Å være best

Hvilket ikke betyr at du snytes for overraskelser.

Å baby hey hey hey, sier jeg. Men forbered deg på en relatvit laid back utgave av bandet.

Raga Rockers
Shit Happens
EMI