Raga Rockers: Übermensch

Det sies ofte i popmusikken at de beste stjæler som ravner. Likevel. Du skal ha ego som Michael Krohn for å spille inn "Knocking On Heaven's Door" med en tekst som ikke har noen verdens ting med originalen å gjøre, og oveinikjøpet gi den tysk tittel! Men det funker som faen! Raga Rockers har levert en sann klassiker av et album!

Av Arild Rønsen // 03.09.07

Raga Rockers er ofte blitt beskyldt for å være "primitive". Rett-fram-tre-greps-pønk. Det har ofte vært korrekt nok observert, uten at det ligger noe negativt i det - hva er feil med å spille tregreps-pønk, liksom?

Med Arne Sæther på fast plass bak tangentene, har bandet fått et mer "ordentlig" preg - i farta finner jeg ikke noe bedre uttrykk. Inntrykket forsterkes av at Nils Aune nå og da får lov å være god, gammeldags gitarhelt - sånn som Janne Bark er i Ulf Lundells band, eller sånn som Slash opptrer i Guns 'n Roses.

Ja, dette bandet kler til og med en så mystisk låt som "Jungelens Lov", som mest av alt låter som om Steely Dan, David Bowie og Peter Gabriel skulle ha delt ei kasse øl og slått på en tospors båndopptaker.

Men så er det "Varulv", da. For en låt! A-ha-ha, sier jeg - og synger sammen med Michael:

Hei på deg lille pike
Hva må jeg gjøre
For at du skal bli min?

For en pop-komponist han er! Og hvilken lyriker! "Übermensch" inneholder den beste rocklyrikken som er servert i landet mellom knatter og knøs siden "Blodig Alvor Na Na Na Na Na".

Og akkurat så enkelt kan det sies:

Vi har vært fra hverandre
Altfor lenge nå
Men det skal vi forandre
Det tror jeg på

Med dette noterer jeg at guttungen som begynte å slå trommer i Kjøtt, og som siden ble norsk pønks gudfar, i voksen alder slår tilbake - en gjennomført herlig revansje jeg strengt tatt ikke hadde tiltrodd ham.

Gratulerer, Michael! Gratulerer, Raga!