Do it again, please!
Røyksopp og Robyn er lyden av vår tid. Av flere forskjellige årsaker.
De har kommet opp med et eventyrlig flott album. Et «mini-album», der musikken fint ville fått plass på gammeldagse vinylinnspillinger. Det kjennes frigjørende, for da har man lov å skrelle av alt det som ikke er vesentlig. Hvor mye fyllmateriale var det ikke å finne på de fleste CD’ene som kom seint på ’80-tall/tidlig ’90-tall – album som helst skulle vare i bortimot halvannen time?
«Do It Again» klikker inn på litt over 35 minutter, og heller enn å kikke oppover – altså i betydning lengre album – burde dagens artister ta seg en kikk bakover, til enda kortere format. Singelen har for lengst kommet til heder og verdighet igjen, men nå har jeg mest «albumartistene» i mente. I strømmingsteknologiens tid er det helt unødvendig å publisere mer enn hva man strengt tatt ønsker å publisere.
(Så vil noen innvende, at med denne tankegangen ville Ringo Starr aldri fått lov til å synge en eneste sang på Beatles-albumene … En annen debatt, velger jeg å si! I hvert fall i dag!)
«Do It Again» er pur vellyd, fra start til mål. Jeg overdriver ikke, om jeg sier jeg må ha hørt denne plata 50 ganger. (50 x 35 minutter = 1750 minutter, altså bortimot 30 timer? Over ett døgn? Jeg er ganske sikker på det.) Dette albumet har rett og slett gnagd seg inn i kropp og sjel. Det er så gjennomført stilig utført – og det sier jeg, som vanligvis sverger til to gitarer, trommer og bass!
Dette er «urørt av menneskehender»-musikk. Data opp og data i mente, men likevel tvers gjennom «organisk» utført. Jeg kan i lengden synes at «I Want You» er i overkant data/Kraftwerk-infisert, men jeg tåler den. Resten av materialet står til en blank sekser på terningen.
RØYKSOPP & ROBYN
Do It Again
WM Norway/Dog Triumph Ltd.
Del på Facebook | Del på Bluesky