Röyksopp: Senior

På sitt fjerde album forsvinner Röyksopp inn i sin mørke, instrumentale electronicaverden. Dristig nok.


For duoen Röyksopp er etterhvert omkranset av hitlåter, enten de heter "Eple", "Poor Leno", "What Else Is There?" eller "The Girl And The Robot".

Senior, som nok er et overskuddsprosjekt siden fjorårets Junior, er det lite som minner om vorspiel og fest. For dagen derpå kan det være ett og annet å hente, som de tilbakelente og smakfulle "The Alcoholic", "Senior Living" og "Coming Home".

Senior vil imidlertid være mer passende for det genuint interesserte electronicapublikum som har blant franske Air i hylla fra før av. Det spørs om ikke brorparten av Röyksopp-fansen er de som trykker enkeltøyeblikkene og låtene til sitt bryst, i stil med hitlåtene nevnt tidligere.

Senior er i så måte en plate du må følge hele veien inn. Det vil nok utvide forholdet ditt til duoen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Röyksopp i Sofienbergparken

(21.06.22) Hvem er Norges største popstjerner? Vi har mange etter hvert. Men herrene Berge og Brundtland kan med stolthet se seg i speilet.


Berg og dalbane med Röyksopp

(02.05.22) På sitt beste er Röyskopp griselekkert. Men de er også mestere i kunsten å somle seg bort.


Röyksopp til PiPfest 2022

(01.12.21) Svein Berge og Torbjørn Brundtland spiller i Sofienbergparken i Oslo 16. juni neste år.


Do it again, please!

(21.07.14) Røyksopp og Robyn er lyden av vår tid. Av flere forskjellige årsaker.


Øya 2009: Hitmaskinen Röyksopp

(16.08.09) (Oslo/PULS): I løpet av tre album har Röyksopp laget nok enkeltlåter til å lage utendørsfest uansett vær. Øyafestivalens siste dag ble våt, men ingen tenkte på det da Röyksopp sto på scenen.


Röyksopp: Junior

(07.07.09) Duoens tredje album er nok en smakfull reise i et spennende lydbilde, og "Junior" er et helstøpt album som ikke er preget av hitsingler men en jevn total.


Røyksopp topper plakaten i London

(14.05.03) Et gammelt slott, såvidt vi forstår: Røyksopp er headliner på Londons Somerset House 10. og 11. juli.


Röyksopp: Melody A.M.

(12.10.01) Norges nyeste stjerner på det internasjonale platemarkedet i det siste er utvilsomt Tromsø-duen Röyksopp. Ved hjelp av hyppige visninger på MTV av videoen "Eple", og en solid oppbacking av sitt engelske plateselskap Wall Of Sound, har Svein Berge og Torbjørn Brundtland fått mye oppmerksomhet i løpet av den siste måneden. Selv hopper jeg ikke i taket etter å ha overvært Röyksopps genierklærte skive, men konstanterer at produktet er relativt helstøpt og proffesjonelt - uten å skille seg nevneverdig ut fra den gemene hop.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.