Scott Hamilton & Friends: Blues, Bop & Ballads

Tenorsaxofonisten Scott Hamilton var en fremmed fugl da han dukka opp på slutten av 70-tallet. I motsetning til ”alle” sine samtidige gikk han helt tilbake til Don Byas, Ben Webster og ikke minst Coleman Hawkins for å finne sitt ideal. I dag har Hamilton på mange måter danna skole.


Trompetlegenden Roy Eldridge fortalte jazzskribenten- og forskeren Dan Morgenstern, som også har skrevet omslagshefteteksten til denne cden, at han hadde noe viktig å meddele for godt og vel 20 år siden. Med Morgensterns kjennskap til Eldridge visste han at dette var alvor. Det viste seg at det handlet om at ”Little Jazz”, som Eldridge blei kalt, hadde møtt og spilt sammen med en vel 20 år gammel hvit gutt som spilte slik ingen andre hadde gjort det siden Byas og Websters velmaktsdager. Eldridge, og de fleste med ham, trodde at den ”sounden” hadde gått i grava med de store mestrene, men Hamilton ville det altså annerledes og har i de vel 20 åra som har gått siden den gang etablert seg som en viktig stemme på jazzens himmel. Godt og vel 30 innspillinger på Concord forteller det meste om hvilken status den nå 45 år gamle Hamilton har oppnådd.

Hamilton prøver ikke å flytte en eneste musikalsk merkestein. Hans mål er å ta vare på en tradisjon der swing og musikalsk skjønnhet og varme er de sentrale elementene. Han har på alle måter greid det, og har også vært sentral i å skape et nytt og stort publikum over hele verden for denne sjangeren som kanskje sto i fare for å gå i glemmeboka.

Tittelen sier det aller meste om innholdet. Den består av en blanding av blues (med stifteren av Roomful of Blues, gitaristen Duke Robillard, som viktig bidragsyter på tre av spora), bop og ballader med Greg Gisbert på trompet, Joel Helleny på trombone, Dennis Irwin på bass, Chuck Riggs på trommer og Norman Simmons på piano. Dette er musikanter fra flere generasjoner som alle fra forskjellige ståsteder har funnet fram til dette felles, tidløse musikalske språket.

En manifestasjon på at denne musikken fortsatt har sin berettigelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evanescence: The Open Door

(04.10.06) Spekulativt kommers? Eller er det bare rett og slett slik musikk de innerst inne vil lage?


Scott Hamilton: Jazz Signatures

(23.01.02) 47 år gamle Scott Hamilton bestemte seg som tenåring for hva han skulle bruke sitt profesjonelle liv til. Det skulle tilegnes noe så utrendy som musikken de store tenoristene serverte verden på 40- og 50-tallet og som for enkelhets skyld kan kalles mainstream. Det har han holdt fast ved fram til i dag, og du verden så bra at det finnes slike musikanter som tar vare på denne tradisjonen også - på tvers av alle trender.


Scott Hamilton: Ballad Essentials

(25.04.00) Den 45 år gamle amerikanske tenorsaxofonisten Scott Hamilton tok på seg oppgaven å videreføre arven etter storheter som Lester Young, Stan Getz og Zoot Sims helt fra han etablerte seg på den internasjonale scenen på midten av 70-tallet. Han har vært tro mot sine idealer siden den gang, og her får vi tolv vakre eksempler på hans evner som balladetolker.


Zoot Sims with Special Guest Scott Hamilton: It Had To Be You

(11.04.00) Den amerikanske tenorsaxofonisten Zoot Sims (1925-1985) var en av de virkelig sentrale forlengerne av tradisjonen stilskaperen Lester Young etablerte. Da Sims gikk bort sto en ung landsmann av han klar til å ta over, nemlig Scott Hamilton. Noen få ganger rakk de å spille sammen før Sims gikk ut av tiden, men ikke før Bjørn Petersen i norske Gemini Records fikk tak i dette opptaket og fikk rettighetene til å gi det ut, har de vært å finne sammen på plate.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.