Scott Hamilton & Friends: Blues, Bop & Ballads

Tenorsaxofonisten Scott Hamilton var en fremmed fugl da han dukka opp på slutten av 70-tallet. I motsetning til ”alle” sine samtidige gikk han helt tilbake til Don Byas, Ben Webster og ikke minst Coleman Hawkins for å finne sitt ideal. I dag har Hamilton på mange måter danna skole.


Trompetlegenden Roy Eldridge fortalte jazzskribenten- og forskeren Dan Morgenstern, som også har skrevet omslagshefteteksten til denne cden, at han hadde noe viktig å meddele for godt og vel 20 år siden. Med Morgensterns kjennskap til Eldridge visste han at dette var alvor. Det viste seg at det handlet om at ”Little Jazz”, som Eldridge blei kalt, hadde møtt og spilt sammen med en vel 20 år gammel hvit gutt som spilte slik ingen andre hadde gjort det siden Byas og Websters velmaktsdager. Eldridge, og de fleste med ham, trodde at den ”sounden” hadde gått i grava med de store mestrene, men Hamilton ville det altså annerledes og har i de vel 20 åra som har gått siden den gang etablert seg som en viktig stemme på jazzens himmel. Godt og vel 30 innspillinger på Concord forteller det meste om hvilken status den nå 45 år gamle Hamilton har oppnådd.

Hamilton prøver ikke å flytte en eneste musikalsk merkestein. Hans mål er å ta vare på en tradisjon der swing og musikalsk skjønnhet og varme er de sentrale elementene. Han har på alle måter greid det, og har også vært sentral i å skape et nytt og stort publikum over hele verden for denne sjangeren som kanskje sto i fare for å gå i glemmeboka.

Tittelen sier det aller meste om innholdet. Den består av en blanding av blues (med stifteren av Roomful of Blues, gitaristen Duke Robillard, som viktig bidragsyter på tre av spora), bop og ballader med Greg Gisbert på trompet, Joel Helleny på trombone, Dennis Irwin på bass, Chuck Riggs på trommer og Norman Simmons på piano. Dette er musikanter fra flere generasjoner som alle fra forskjellige ståsteder har funnet fram til dette felles, tidløse musikalske språket.

En manifestasjon på at denne musikken fortsatt har sin berettigelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evanescence: The Open Door

(04.10.06) Spekulativt kommers? Eller er det bare rett og slett slik musikk de innerst inne vil lage?


Scott Hamilton: Jazz Signatures

(23.01.02) 47 år gamle Scott Hamilton bestemte seg som tenåring for hva han skulle bruke sitt profesjonelle liv til. Det skulle tilegnes noe så utrendy som musikken de store tenoristene serverte verden på 40- og 50-tallet og som for enkelhets skyld kan kalles mainstream. Det har han holdt fast ved fram til i dag, og du verden så bra at det finnes slike musikanter som tar vare på denne tradisjonen også - på tvers av alle trender.


Scott Hamilton: Ballad Essentials

(25.04.00) Den 45 år gamle amerikanske tenorsaxofonisten Scott Hamilton tok på seg oppgaven å videreføre arven etter storheter som Lester Young, Stan Getz og Zoot Sims helt fra han etablerte seg på den internasjonale scenen på midten av 70-tallet. Han har vært tro mot sine idealer siden den gang, og her får vi tolv vakre eksempler på hans evner som balladetolker.


Zoot Sims with Special Guest Scott Hamilton: It Had To Be You

(11.04.00) Den amerikanske tenorsaxofonisten Zoot Sims (1925-1985) var en av de virkelig sentrale forlengerne av tradisjonen stilskaperen Lester Young etablerte. Da Sims gikk bort sto en ung landsmann av han klar til å ta over, nemlig Scott Hamilton. Noen få ganger rakk de å spille sammen før Sims gikk ut av tiden, men ikke før Bjørn Petersen i norske Gemini Records fikk tak i dette opptaket og fikk rettighetene til å gi det ut, har de vært å finne sammen på plate.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.


Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


En gnistrende kveld med Martin Barre Band

(08.04.26) Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!


Bon Iver leiter i arkivene

(07.04.26) Bon Iver har lagt ut på ei lengre reise. Det er all grunn til å slå følge.