Evanescence: The Open Door

Spekulativt kommers? Eller er det bare rett og slett slik musikk de innerst inne vil lage?


Evanescence opplevde noe helt fantastisk da de debuterte i 2003. "Fallen" solgte 13 millioner på verdensbasis. 13 mill - med ei plate utgitt av et goth-band?

Feil. Evanescence er ikke mer goth enn Elvira Nikolaisen. Men vi snakker om relativt tung pop.

Amy Lee synger flott, med autoritet, mens Terry Balsamos gitarer innimellom er tunge - men sjelden mer aggressive enn hva Per Gessle frambringer når Roxette er på sitt mest rocka. Under det hele ligger som regel et anonymt piano eller en synth.

Topplåta heter "Cloud Nine"; moderne progrock på sitt ypperste.

Personlig syns jeg de er litt feige, men for bandets vedkommende - og for publikums vedkommende - er jeg heldigvis ikke utsett som dommer annet sted enn nettopp her, i PULS.

Evanescence er tradisjonell power-pop, og likte du "Fallen" er det bare å løpe til butikken: "The Open Door" er mer av akkurat det samme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Scott Hamilton: Jazz Signatures

(23.01.02) 47 år gamle Scott Hamilton bestemte seg som tenåring for hva han skulle bruke sitt profesjonelle liv til. Det skulle tilegnes noe så utrendy som musikken de store tenoristene serverte verden på 40- og 50-tallet og som for enkelhets skyld kan kalles mainstream. Det har han holdt fast ved fram til i dag, og du verden så bra at det finnes slike musikanter som tar vare på denne tradisjonen også - på tvers av alle trender.


Scott Hamilton: Ballad Essentials

(25.04.00) Den 45 år gamle amerikanske tenorsaxofonisten Scott Hamilton tok på seg oppgaven å videreføre arven etter storheter som Lester Young, Stan Getz og Zoot Sims helt fra han etablerte seg på den internasjonale scenen på midten av 70-tallet. Han har vært tro mot sine idealer siden den gang, og her får vi tolv vakre eksempler på hans evner som balladetolker.


Zoot Sims with Special Guest Scott Hamilton: It Had To Be You

(11.04.00) Den amerikanske tenorsaxofonisten Zoot Sims (1925-1985) var en av de virkelig sentrale forlengerne av tradisjonen stilskaperen Lester Young etablerte. Da Sims gikk bort sto en ung landsmann av han klar til å ta over, nemlig Scott Hamilton. Noen få ganger rakk de å spille sammen før Sims gikk ut av tiden, men ikke før Bjørn Petersen i norske Gemini Records fikk tak i dette opptaket og fikk rettighetene til å gi det ut, har de vært å finne sammen på plate.


Scott Hamilton & Friends: Blues, Bop & Ballads

(03.11.99) Tenorsaxofonisten Scott Hamilton var en fremmed fugl da han dukka opp på slutten av 70-tallet. I motsetning til ”alle” sine samtidige gikk han helt tilbake til Don Byas, Ben Webster og ikke minst Coleman Hawkins for å finne sitt ideal. I dag har Hamilton på mange måter danna skole.


En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!