Evanescence: The Open Door

Spekulativt kommers? Eller er det bare rett og slett slik musikk de innerst inne vil lage?


Evanescence opplevde noe helt fantastisk da de debuterte i 2003. "Fallen" solgte 13 millioner på verdensbasis. 13 mill - med ei plate utgitt av et goth-band?

Feil. Evanescence er ikke mer goth enn Elvira Nikolaisen. Men vi snakker om relativt tung pop.

Amy Lee synger flott, med autoritet, mens Terry Balsamos gitarer innimellom er tunge - men sjelden mer aggressive enn hva Per Gessle frambringer når Roxette er på sitt mest rocka. Under det hele ligger som regel et anonymt piano eller en synth.

Topplåta heter "Cloud Nine"; moderne progrock på sitt ypperste.

Personlig syns jeg de er litt feige, men for bandets vedkommende - og for publikums vedkommende - er jeg heldigvis ikke utsett som dommer annet sted enn nettopp her, i PULS.

Evanescence er tradisjonell power-pop, og likte du "Fallen" er det bare å løpe til butikken: "The Open Door" er mer av akkurat det samme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Scott Hamilton: Jazz Signatures

(23.01.02) 47 år gamle Scott Hamilton bestemte seg som tenåring for hva han skulle bruke sitt profesjonelle liv til. Det skulle tilegnes noe så utrendy som musikken de store tenoristene serverte verden på 40- og 50-tallet og som for enkelhets skyld kan kalles mainstream. Det har han holdt fast ved fram til i dag, og du verden så bra at det finnes slike musikanter som tar vare på denne tradisjonen også - på tvers av alle trender.


Scott Hamilton: Ballad Essentials

(25.04.00) Den 45 år gamle amerikanske tenorsaxofonisten Scott Hamilton tok på seg oppgaven å videreføre arven etter storheter som Lester Young, Stan Getz og Zoot Sims helt fra han etablerte seg på den internasjonale scenen på midten av 70-tallet. Han har vært tro mot sine idealer siden den gang, og her får vi tolv vakre eksempler på hans evner som balladetolker.


Zoot Sims with Special Guest Scott Hamilton: It Had To Be You

(11.04.00) Den amerikanske tenorsaxofonisten Zoot Sims (1925-1985) var en av de virkelig sentrale forlengerne av tradisjonen stilskaperen Lester Young etablerte. Da Sims gikk bort sto en ung landsmann av han klar til å ta over, nemlig Scott Hamilton. Noen få ganger rakk de å spille sammen før Sims gikk ut av tiden, men ikke før Bjørn Petersen i norske Gemini Records fikk tak i dette opptaket og fikk rettighetene til å gi det ut, har de vært å finne sammen på plate.


Scott Hamilton & Friends: Blues, Bop & Ballads

(03.11.99) Tenorsaxofonisten Scott Hamilton var en fremmed fugl da han dukka opp på slutten av 70-tallet. I motsetning til ”alle” sine samtidige gikk han helt tilbake til Don Byas, Ben Webster og ikke minst Coleman Hawkins for å finne sitt ideal. I dag har Hamilton på mange måter danna skole.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.