Evanescence: The Open Door

Spekulativt kommers? Eller er det bare rett og slett slik musikk de innerst inne vil lage?

Av Arild Rønsen // 04.10.06

Evanescence opplevde noe helt fantastisk da de debuterte i 2003. "Fallen" solgte 13 millioner på verdensbasis. 13 mill - med ei plate utgitt av et goth-band?

Feil. Evanescence er ikke mer goth enn Elvira Nikolaisen. Men vi snakker om relativt tung pop.

Amy Lee synger flott, med autoritet, mens Terry Balsamos gitarer innimellom er tunge - men sjelden mer aggressive enn hva Per Gessle frambringer når Roxette er på sitt mest rocka. Under det hele ligger som regel et anonymt piano eller en synth.

Topplåta heter "Cloud Nine"; moderne progrock på sitt ypperste.

Personlig syns jeg de er litt feige, men for bandets vedkommende - og for publikums vedkommende - er jeg heldigvis ikke utsett som dommer annet sted enn nettopp her, i PULS.

Evanescence er tradisjonell power-pop, og likte du "Fallen" er det bare å løpe til butikken: "The Open Door" er mer av akkurat det samme.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Scott Hamilton: Jazz Signatures

(23.01.02) 47 år gamle Scott Hamilton bestemte seg som tenåring for hva han skulle bruke sitt profesjonelle liv til. Det skulle tilegnes noe så utrendy som musikken de store tenoristene serverte verden på 40- og 50-tallet og som for enkelhets skyld kan kalles mainstream. Det har han holdt fast ved fram til i dag, og du verden så bra at det finnes slike musikanter som tar vare på denne tradisjonen også - på tvers av alle trender.

Scott Hamilton: Ballad Essentials

(25.04.00) Den 45 år gamle amerikanske tenorsaxofonisten Scott Hamilton tok på seg oppgaven å videreføre arven etter storheter som Lester Young, Stan Getz og Zoot Sims helt fra han etablerte seg på den internasjonale scenen på midten av 70-tallet. Han har vært tro mot sine idealer siden den gang, og her får vi tolv vakre eksempler på hans evner som balladetolker.

Zoot Sims with Special Guest Scott Hamilton: It Had To Be You

(11.04.00) Den amerikanske tenorsaxofonisten Zoot Sims (1925-1985) var en av de virkelig sentrale forlengerne av tradisjonen stilskaperen Lester Young etablerte. Da Sims gikk bort sto en ung landsmann av han klar til å ta over, nemlig Scott Hamilton. Noen få ganger rakk de å spille sammen før Sims gikk ut av tiden, men ikke før Bjørn Petersen i norske Gemini Records fikk tak i dette opptaket og fikk rettighetene til å gi det ut, har de vært å finne sammen på plate.

Scott Hamilton & Friends: Blues, Bop & Ballads

(03.11.99) Tenorsaxofonisten Scott Hamilton var en fremmed fugl da han dukka opp på slutten av 70-tallet. I motsetning til ”alle” sine samtidige gikk han helt tilbake til Don Byas, Ben Webster og ikke minst Coleman Hawkins for å finne sitt ideal. I dag har Hamilton på mange måter danna skole.

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.

Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.

Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.

Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.

Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?

God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.