Zoot Sims with Special Guest Scott Hamilton: It Had To Be You

Den amerikanske tenorsaxofonisten Zoot Sims (1925-1985) var en av de virkelig sentrale forlengerne av tradisjonen stilskaperen Lester Young etablerte. Da Sims gikk bort sto en ung landsmann av han klar til å ta over, nemlig Scott Hamilton. Noen få ganger rakk de å spille sammen før Sims gikk ut av tiden, men ikke før Bjørn Petersen i norske Gemini Records fikk tak i dette opptaket og fikk rettighetene til å gi det ut, har de vært å finne sammen på plate.


Dette live-opptaket fra Hagaskolans Aula i Borlänge i Sverige er dermed av historisk stor interesse, samtidig som det inneholder mainstream jazz av ypperste klasse. Sims var med i ”alle” storbanda fra slutten av 40-tallet og framover, og var bl.a. en av de av de originale fire brødrene i Woody Hermans kjente ”Four Brothers”-band. Etter hvert sto Sims i stadig større grad på egne bein, og samarbeidet hans med tenorkollega Al Cohn er blant det vakreste som har vederfaret folket innen denne sjangeren.

De seineste åra av livet sitt reiste Sims verden rundt, enten med egne komp eller han benytta seg av rytmeseksjoner rundt omkring som han etter hvert hadde blitt godt kjent med. Denne innspillinga, som på ingen måte var tenkt som noen plateutgivelse, kom i stand på dette viset. Sims var på Sverige-turné og hadde en fridag etter plateinnspilling med gitaristen Rune Gustafsson og bassisten Red Mitchell – plata alle trodde var Sims’ siste. Hans store beundrer og etterfølger Hamilton visste om fridagen og inviterte Sims som gjest til denne konserten – noe som egentlig betyr at det er Hamilton med Sims som spesiell gjest vi har med å gjøre, men pytt pytt.

Alltid like spillekåte Sims var ikke vanskelig å be, og denne konserten fra 24. november 1984 har nå gjennom Petersens innsats blitt en ny og overraskende avslutning på Sims’ platekarriere. Vi treffer på to saxofonister med uante mengder varme, groove og swing i horna og musikken sin - og at Hamilton allerede her har tatt opp stafettpinnen etter Sims er ikke vanskelig å høre. Plagsomt mye tid til øvelse var det sjølsagt ikke, men disse gutta kan standardrepertoaret inn og ut så det virket ikke spesielt hemmende. Hamiltons svenske komp med Claes Crona på piano, Per Hultén på trommer og Arne Wilhelmsson på bass har også full kontroll over stoffet, sjøl om spesielt Hultén øker noe voldsomt ved enkelte anledninger.

Zoot Sims var en av jazzens virkelige elegantierer og viser her på sin siste innspilling, med helt akseptabel amatørkvalitet på opptakene, at han helt til det siste levde etter mottoet swing is the thing. Dessuten er det vært hyggelig at Petersen greide å grave fram ett opptak med herrene Sims og Hamilton sammen – den musikalske arvefølgen innen denne sjangeren er dermed på mange måter dokumentert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evanescence: The Open Door

(04.10.06) Spekulativt kommers? Eller er det bare rett og slett slik musikk de innerst inne vil lage?


Scott Hamilton: Jazz Signatures

(23.01.02) 47 år gamle Scott Hamilton bestemte seg som tenåring for hva han skulle bruke sitt profesjonelle liv til. Det skulle tilegnes noe så utrendy som musikken de store tenoristene serverte verden på 40- og 50-tallet og som for enkelhets skyld kan kalles mainstream. Det har han holdt fast ved fram til i dag, og du verden så bra at det finnes slike musikanter som tar vare på denne tradisjonen også - på tvers av alle trender.


Scott Hamilton: Ballad Essentials

(25.04.00) Den 45 år gamle amerikanske tenorsaxofonisten Scott Hamilton tok på seg oppgaven å videreføre arven etter storheter som Lester Young, Stan Getz og Zoot Sims helt fra han etablerte seg på den internasjonale scenen på midten av 70-tallet. Han har vært tro mot sine idealer siden den gang, og her får vi tolv vakre eksempler på hans evner som balladetolker.


Scott Hamilton & Friends: Blues, Bop & Ballads

(03.11.99) Tenorsaxofonisten Scott Hamilton var en fremmed fugl da han dukka opp på slutten av 70-tallet. I motsetning til ”alle” sine samtidige gikk han helt tilbake til Don Byas, Ben Webster og ikke minst Coleman Hawkins for å finne sitt ideal. I dag har Hamilton på mange måter danna skole.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.