Kråkesølv – Alle gode ting

”Husk at livet går fort” er åpningssporet på Kråkesølv sitt tredje album ”Alle gode ting”. Og de 12 låtene går både fort, rolig, seigt og hardt for seg. Fire gutter i midten av 20-årene fra Bodø prøver etter beste evne å bringe arvesølvet til ”Rock på norsk” videre.


Kråkesølv er ikke et sånt band det går tretten på dusinet av. De finner ikke opp en suksessformel og rendyrker den. Flere av låtene krever mange gjennomlyttinger før de begynner å sitte fast i øregangene, selv om noen selvfølgelig også sitter umiddelbart – populært kalt kvikksølv låter. Harmoniene er blitt mer avanserte og de har gitt seg selv et stort rom for eksperimentering – litt sånn som de store endringene i årstidene oppi nord. Jeg kan se for meg at Kråkesølv er av samme ulla som Motorpsycho – de bor mer eller mindre i øvingslokalet.

Det store høydepunktet på plata, er monsterlåten I limbo. Som starter med en nydelig xylofon intro, for så å brakstarte gitarene i nådeløse harmonier. Først smelter iskrystallene, for å gi plass til trollene som klyver frem. Kråkesølv er best når de ypper med fuzzgitarer og traktorbass som i Stødig som en bauta, Dårlig løgner og nevnte I limbo. Sjalusien som driv dæ og Husk at livet går fort er også verdt å låne ørene til. Jevnt over gode filosofiske tekster og pluss for å tørre å si noe om norsk krigføring i utlandet med Når det prentes inn. Et stort ansvar ligger på de unge Bodøværingenes skuldre, men jeg tror de vil ta med seg arvesølvet videre. Og kanskje ta det et steg videre. Kråkegull fra meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kråkesølv: Ingen bomtur til Rockefeller

(16.01.11) (Oslo/PULS): Kråkesølv fylte hele Rockefeller i helgen med nordnorsk sjarm og treffsikker indierock.


Kråkesølv: Bomtur Til Jorda

(26.11.10) Sammen med John Olav Nilsen & Gjengen var Kråkesølv en av de mest omtalte debutantene i fjor. Og kun ett år etter «Trådnøsting» følger Bodø-gjengen opp med «Bomtur Til Jorda».


Kråkesølv skal forsvare tittelen

(26.11.10) Etter å blitt det mest omtalte indiebandet etter "Trådnøsting" i fjor følger Bodø-bandet opp med "Bomtur Til Jorda" i disse dager. Å lansere en oppfølger er imidlertid en helt annen prosess enn da de debuterte.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.