Kråkesølv: Bomtur Til Jorda

Sammen med John Olav Nilsen & Gjengen var Kråkesølv en av de mest omtalte debutantene i fjor. Og kun ett år etter «Trådnøsting» følger Bodø-gjengen opp med «Bomtur Til Jorda».


Albumet er spilt inn med Øystein Greni i produsentstolen. Sammen med bandet har han beholdt kjerneelementene i soundet, samt at det har blitt utvidet med fornuftig bruk av strykere og blåsere av avmålt art.

Energien er tilstede, men det blir aldri tungt og masete. Gitardetaljene er til tider fjærlette og varme sammen med Kristoffer Magnus Nohr Unstads sjarmerende vokal. "Levanes Død" åpner andrealbumet med øsende energi, men allerede på "Lærebok/Hodepute" er vi mer i kassegitar-land med luftige arrangementer og et kjellerstuevennlig sound.

Kråkesølv trøkker voldsomt på i "Nordavind Mot Varme Kinn" og viser at de er blitt bedre musikere. Vel og merke uten å rikke ved den småskakke sjarmen fra sist.

Hør intervju med Kråkesølv her


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kråkesølv – Alle gode ting

(21.11.12) ”Husk at livet går fort” er åpningssporet på Kråkesølv sitt tredje album ”Alle gode ting”. Og de 12 låtene går både fort, rolig, seigt og hardt for seg. Fire gutter i midten av 20-årene fra Bodø prøver etter beste evne å bringe arvesølvet til ”Rock på norsk” videre.


Kråkesølv: Ingen bomtur til Rockefeller

(16.01.11) (Oslo/PULS): Kråkesølv fylte hele Rockefeller i helgen med nordnorsk sjarm og treffsikker indierock.


Kråkesølv skal forsvare tittelen

(26.11.10) Etter å blitt det mest omtalte indiebandet etter "Trådnøsting" i fjor følger Bodø-bandet opp med "Bomtur Til Jorda" i disse dager. Å lansere en oppfølger er imidlertid en helt annen prosess enn da de debuterte.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.