Supergrass i niognitti
Gaz, OK det er ingen tvil om hvem som er Mr. Supergrass. Men mannen på bildet her, Mick Quinn, er blitt en stadig mer sentral mann i live-sammenheng. På Rockefeller mandag trua han med å overta showet.
Supergrass / /
De ankom Oslo med et suverent tredje-album i ermet. I det hele tatt trilogien I Shoud Coco (95), In It For The Money (97) og årets Supergrass har få opponenter i kategorien et bands tre første album.
Broren til Gaz, Robert Coombes, har blitt fast medlem siden sist gang de besøkte landet og en fast keyboardist må vel tilføre bandet en ekstra dimensjon? Ikke nødvendigvis. På Rockefeller syns jeg han ofte bidro til å fjerne nyansene i låtene. Det motsatte skjedde også, da Danny Goffey ga seg synth-bassen i vold og trommis Danny Goffey tok ferie, men gjennomgående tok jeg meg i å oppfatte det alltid tilstedeværende keyboardet som et delvis forstyrrende element.
Har du forresten lagt merke til den slående likheten mellom Gaz og Jack Nicholson, i Shining? Jeg catcha det ikke skikkelig før midt ut i femte låt, Movin, som Gaz avslutta med et sjeldent, realt gitarkor. Broder Robert køla på enda mer synth enn til vanlig, det låt fantastisk, og sendte tankene i retning Manic Street Preachers.
Og Alright, da. Det er virkelig en kul låt. Ja, den har pop-kvalitet a la Abba! Det er da jeg for alvor fester meg ved Mick Quinn. Bassisten opptrer ikke egentlig lenger som side-vokalist. Han synger nesten like mye som Gaz, og utfører jobben til punkt og prikke.
Som venta handla det mye om det aller ferskeste låtmaterialet, og best syns jeg de lyktes i Faraway, en veldig typisk Supergrass-sang. Verset er helt ordinært, og så kommer dét refrenget som bare løfter og løfter og løfter... Her var også keyboard-arrangementet ytterst korrekt; langt under om du forstår, buldrende en touch av Bowies Heroes.
Supergrass er glitrende, men i går var de ikke helt i hundre. Det innebærer at de i går var mye bedre enn nesten alle andre sammenlignbare band.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Super Supergrass tross startvansker
(17.06.22) Alltid trivelig med gjenhør med gamle helter og Supergrass leverte så absolutt varene.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.