Morten Abel: Here We Go Then, You And I
Om det fins ei virkelig pop-stjerne her i landet? På manns-sida? Espen Lind har talent, men har ennå en lang vei å gå, om vi snakker karisma og show i levende live. Strengt tatt handler det om to personer. Prepple og Abel. La meg si det sånn: Om Morten Abel hadde vært vokalist i a-ha...
Morten Abel er opptatt av kunstnerisk integritet - og personlig velvære. Han gidder kort sagt ikke å gjøre noen verdens ting om det ikke passer ham. Jeg tror vi skal være glad for at han føler det slik. Kanskje går Kongeriket - som følge av Abels herlige Ego - glipp av en Internasjonal Pop-Stjerne fra Norge. Greit nok.
Vi får takke og bukke, vi som har gleden av å leve her oppe mellom knatter og knøs.
Morten Abel representerer alt det coole du kan tenke deg i forbindelse med uttrykket pop/rock. Ikke Christina Aguilera. Ikke Black Flag. Ikke Nine Inch Nails. Morten Abel er pop/rock på samme vis som David Bowie er pop/rock. Han er fryktelig uforutsigbar, samtidig som han er ekstremt lett gjenkjennelig. Vi snakker stor lykke når Morten Abel, og ingen andre, synger - I wanna give it to you...!
Eller: Will you be my lover... tonight...? Ingen andre - ingen andre - kan gjøre det akkurat sånn som Morten Abel gjør det. Når han våkner opp med en fremmed fugl i senga ja, så skjønner du at det er helt sant når han lar det skinne gjennom at dette kunne han gjerne skrive en roman om. Yes! En roman, intet mindre!
Pop og pop er ikke alltid to sider av samme sak. Britney Spears og Peter Gabriel er ikkeI to sider av samme sak.
Jeg registrerer at jeg har glemt å skrive noe om akkurat denne skiva. Det skal ikke bli noen vane, men etter å ha tilbragt en deilig lørdag ettermiddag med Here We Go Then, You And I, catcher jeg at dét - det gidder jeg rett og slett ikke.
I år, 1999, her hjemme, handler det om Savoy og Morten Abel.
Del på Facebook | Del på Bluesky