Wynn vant publikum

Tross glissent oppmøte på John Dee, fikk de som kom etter hvert full valuta for pengene. Da Steve Wynn og hans Dragon Bridge Orchestra ble varme i trøyene og tro til med noen gamle perler, kokte det blant hans hengivne fans.


Steve Wynn / /


Det er over 25 år siden Steve Wynn og the Dream Syndicate dukket opp i Los Angeles og ble spådd en lysende framtid. De rakk å gi ut fire sterke fullengdere og et sagnomsust dobbelt livealbum før de sa takk for seg i 1988. Men Steve Wynn har aldri ligget på latsiden. Han har totalt utgitt ca 30 skiver inkludert sine bandprosjekter. Et av Wynn's varemerker har vært hans rett fram-rock gjerne med støyende gitarer langt framme i lydbildet. Hans siste album Crossing Dragon Bridge er roligere. Her samarbeider han med Chris Eckman fra the Walkabouts som også har produsert Midnight Choir.

Wynn og hans Dragon Bridge Orchestra drar igang konserten med fire låter fra den siste skiva. Særlig Bring the magic sitter bra. Folket er noe avventende. En tett og god Tears won't help fra hans første soloskive følger. Nå er det tendenser til allsang. En vakker The deep end roer ned de frammøtte igjen.

Kun Wynn og felespilleren står på scenen nå. Sammen gjør de en ny vri på Dream Syndicate-favoritten Boston. Uvant, men det funker. Hele gjengen på seks er snart tilbake. Etter en litt slapp Annie & me lyder smekre toner som får opp stemningen i lokalet. That's what you always say fra debutskiva til Dream Syndicate sitter som den skal. De fortsetter med en gnistrende The medicine show. Stemningen er på bristepunktet.


Foto: Svein Mostad

Istedet for å kjøre safe og fortsette med gamle klassikere, rusler hele bandet ned fra scenen. De stiller seg midt ute blant publikum som nå står i ring rundt dem. En leken Wynn drar igang Slovenian rhapsody fra den siste skiva. Han får med seg alle til å trampe takten og synge med. Humøret er på topp i bandet og det smitter fort over til publikum. Allsangen fortsetter med publåten Wait until you get to know me og hiten Carolyn. En morsom vri fra Wynn & co.

Klassikeren John Coltrane stereo blues er første ekstranummer. Og hvilket ekstranummer! Låta kommer smygende og svelger deg med hud og hår. Den sitter som et skudd og er nok for mange kveldens høydepunkt. Ti minutter magi. Wynn avslutter solo med kassegitar When you smile. Etter drøyt halvannen time er konserten over. Jeg savnet endel låter. Men mannen har tross alt et hav å ta av. Denne gangen prioriterte han ikke uventet det splitter nye albumet. Men vi fikk også fem låter fra Dream Syndicate-perioden og flere andre gullkorn. Og da tror jeg de fleste var fornøyde med kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Steve Wynn & The Miracle 3: Northern Aggression

(01.11.10) Det er en Wynn med rockefot igjen vi hører på Northern Aggression. Den tredje studioskiva sammen med The Miracle 3 er til tider svært så heftig og energisk. Firkløveret leverer her mye gnistrende god rock.


Steve Wynn: Tilbake til røttene

(30.10.10) Puls har intervjuet plate-og snart konsertaktuelle Steve Wynn på telefon fra Tyskland. Her forteller han hva som er bakgrunnen til albumtittelen Northern Aggression. Han røper litt om sitt gamle band; The Dream Syndicate. Og hvilken plate er han minst fornøyd med?


Wynndaloo!!!

(29.05.01) (Oslo/PULS): Jeg tok meg selv i å gang etter gang forbanne meg selv under kveldens konsert med Steve Wynn. Hvorfor det vil sikkert noen spørre, og svaret er enkelt og greit det at det ikke bare er forbundet med glede at man finner seg en "ny" artist som glatt glir inn blant de aller største favoritter man har. Selvsagt er det gøy, men man tenker også på hvor mye moro man må ha gått glipp av ettersom det er snakk om en artist med snart tjue år på baken og som i løpet av de siste ti åra har gitt ut et dusin plater under eget navn, etter å ha startet karrieren med åttitallsbandet Dream Syndicate.


Steve Wynn på Norges-turne

(08.04.99) Steve Wynn - ex-Dream Syndicate - drar på turne til fem norske byer.


Steve Wynn: My Midnight

(08.04.99) Steve Wynn prestenterer et skikkelig forseggjort album; fylt av feit rock’n’roll-soud og gode doser blåsere.


På lyttefest med Munch

(22.11.26) «Dette er første offisielle MUNCH-relaterte event siden bandet ble offisielt oppløst for 35 år siden!» lover de, og da stiller man opp. "Krux" er nyeste utgivelsen til Munch (anmeldelse kommer) fra gullfingrene til Lars Årdal.


Martin Hagfors' innertier

(21.11.26) Et overflødighetshorn. Den nye plata til Martin Hagfors er proppfull av gode melodier – og mange glupe tanker.


Åpen munn for Stephen Wilson jr

(20.11.26) Denne kvelden var det ingenting kjedelig og tiden fløy. En variant av progkøntrifolkråkk, lett krydret med grungeblues?


Bildespesial: Tove Lo er «Nordens Madonna» - et fyrverkeri live!

(19.11.26) Tove Lo har det meste som pop-artist. Vår fotograf Per-Otto Oppi Christiansen var tilstede i Spektrum i går - så vi har bildene.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.