Ole Paus: Den Store Norske Sangboka

Det er nok bare én nordmann som uttaler første vokal i ordet "hverandre" som en en krystallklar E, og altså ikke Æ. Dette gjør faktisk Paus-versjonen av "La Oss Leve For Hverandre" til en helt spesiell opplevelse. Og han har mye mer på lager.


Ole Paus har funnet det for godt å synge inn et knippe sanger som liksom er blitt hans egne, selv om han ikke har skrevet verken tekst eller melodi. Et reint cover-album, med andre ord.

Han synger som han har for vane, hvilket betyr at han like mye snakker. Men som han snakker! I Ole Paus' tilfelle kan man virkelig snakke om at røsten i seg sjøl har melodisk kraft.

Helt fenomenal er hans utgave av "Jeg Hadde Tenkt", diktet av Rudolf Nilsen som Jon Arne Corell satte melodi til tidlig på 70-tallet - en av de flotteste kjærlgihetssangene som er skrevet.

Ellers er spennet i låtvalg stort - og godt. Fra Einar Skjæråsens "Vandringsvise" til Jokkes "Øl (I Kjøleskapet Hjemme Er Det Øl). Selvfølgelig synger han også en sang signert Lars Lillo-Stenberg. Det skulle bare mangle, musikalske tvillingsjeler som de er.

deLillos' "Kokken Tor" behandles på samme vis som DumDum Boys' "Splitter Pine" - og som alt annet på denne plata. Produsent og arrangør Håkon Iversen har stålgrep om den type sound Daniel Lanois ble kjent for en gang på 90-tallet.

Her er nesten ikke perkusjon, og blåserne er lagt midt mellom Frelsesarméen og de som til daglig holder følge med Tom Waits - bortsett fra i "Kokken Tor", der Iversen drar veksler på teknikken til James Pankow (Chicago). (Og barytonsaxofon i steden for det tunge gitarriffet til Lars Lillo er stilig!)

Jeg er vanligvis ingen stor fan av cover-album. Når jeg anbefaler denne plata på det aller varmeste, har du således grunn til å oppfatte det som et solid kvalitetsstempel.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Paus (1947-2023)

(12.12.23) I september ble Ole Paus ramma av et hjerneslag. Han døde i natt, og etterlater seg et gedigent krater i norsk kulturliv.


Hvor ble det av den aktuelle satiren?

(20.11.21) Veldig underholdende, men herrene Paus og Rønning har en del å gå på. Om jeg skal si det som det er.


Motorpsycho og Ole Paus er magisk bra

(02.02.20) For sju år siden ga Ole Paus ut trippelalbumet «Avslutningen», og sa med det et endelig farvel til karrieren som plateartist. Det er godt noen løfter er til for å brytes.


Det var en gang, på Frogner, i 1972

(20.08.16) Det er fra tid til annen veldig fornuftig å rydde på loftet.


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Paus på jordet

(09.10.04) (Oslo/PULS): Hele essensen i musikeren Ole Paus er at han skal låte skrall og elegant på en gang, uavhengig av hva slags mennesker han har med seg på lasset. På onsdag var han så langt unna sitt rette element som han kan være, med dataprogrammerte trommebeats og flinkismusikere i ryggen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.