Ole Paus: Den Store Norske Sangboka

Det er nok bare én nordmann som uttaler første vokal i ordet "hverandre" som en en krystallklar E, og altså ikke Æ. Dette gjør faktisk Paus-versjonen av "La Oss Leve For Hverandre" til en helt spesiell opplevelse. Og han har mye mer på lager.


Ole Paus har funnet det for godt å synge inn et knippe sanger som liksom er blitt hans egne, selv om han ikke har skrevet verken tekst eller melodi. Et reint cover-album, med andre ord.

Han synger som han har for vane, hvilket betyr at han like mye snakker. Men som han snakker! I Ole Paus' tilfelle kan man virkelig snakke om at røsten i seg sjøl har melodisk kraft.

Helt fenomenal er hans utgave av "Jeg Hadde Tenkt", diktet av Rudolf Nilsen som Jon Arne Corell satte melodi til tidlig på 70-tallet - en av de flotteste kjærlgihetssangene som er skrevet.

Ellers er spennet i låtvalg stort - og godt. Fra Einar Skjæråsens "Vandringsvise" til Jokkes "Øl (I Kjøleskapet Hjemme Er Det Øl). Selvfølgelig synger han også en sang signert Lars Lillo-Stenberg. Det skulle bare mangle, musikalske tvillingsjeler som de er.

deLillos' "Kokken Tor" behandles på samme vis som DumDum Boys' "Splitter Pine" - og som alt annet på denne plata. Produsent og arrangør Håkon Iversen har stålgrep om den type sound Daniel Lanois ble kjent for en gang på 90-tallet.

Her er nesten ikke perkusjon, og blåserne er lagt midt mellom Frelsesarméen og de som til daglig holder følge med Tom Waits - bortsett fra i "Kokken Tor", der Iversen drar veksler på teknikken til James Pankow (Chicago). (Og barytonsaxofon i steden for det tunge gitarriffet til Lars Lillo er stilig!)

Jeg er vanligvis ingen stor fan av cover-album. Når jeg anbefaler denne plata på det aller varmeste, har du således grunn til å oppfatte det som et solid kvalitetsstempel.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Paus (1947-2023)

(12.12.23) I september ble Ole Paus ramma av et hjerneslag. Han døde i natt, og etterlater seg et gedigent krater i norsk kulturliv.


Hvor ble det av den aktuelle satiren?

(20.11.21) Veldig underholdende, men herrene Paus og Rønning har en del å gå på. Om jeg skal si det som det er.


Motorpsycho og Ole Paus er magisk bra

(02.02.20) For sju år siden ga Ole Paus ut trippelalbumet «Avslutningen», og sa med det et endelig farvel til karrieren som plateartist. Det er godt noen løfter er til for å brytes.


Det var en gang, på Frogner, i 1972

(20.08.16) Det er fra tid til annen veldig fornuftig å rydde på loftet.


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Paus på jordet

(09.10.04) (Oslo/PULS): Hele essensen i musikeren Ole Paus er at han skal låte skrall og elegant på en gang, uavhengig av hva slags mennesker han har med seg på lasset. På onsdag var han så langt unna sitt rette element som han kan være, med dataprogrammerte trommebeats og flinkismusikere i ryggen.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.