Paus på jordet

(Oslo/PULS): Hele essensen i musikeren Ole Paus er at han skal låte skrall og elegant på en gang, uavhengig av hva slags mennesker han har med seg på lasset. På onsdag var han så langt unna sitt rette element som han kan være, med dataprogrammerte trommebeats og flinkismusikere i ryggen.


/ /


Det hjalp selvfølgelig ikke spesielt at konserten handlet om hans svakeste plate på mange år, ”En Bøtte Med Lys”. Men middelmådige låter er ingen unnskyldning for at en Paus-konsert skal bli dårlig. Jeg mener, han har da vært ute i hardt vær med Jonas Fjeld tidligere!?

Ole Paus er en stor artist, som helt sikkert vil heve seg mange hakk ved neste korsvei. Men akkurat nå vingler han noe veldig.

Onsdagens utgave av Ole Paus på Mono har absolutt ingenting å gjøre med den Ole Paus jeg har misjonert og prakket på vennene mine de siste ti årene.

Halve salen er fylt med ansatte i plateselskapet og deres venner når Ole Paus entrer scenen, side om side med en flunkende ny laptop, som spyr metronomiske taktfigurer og klangfylte strykere. Det er ikke bare ekkelt og galt på papiret når Ole Paus tar konsekvensen av digitalalderen; det låter også bøttegalt.

I deler av konserten ble flinkiselementene så mange og dominerende at hovedpersonen selv forsvant på sin egen scene. Lettere forvirret (og forlegen?) stod han som en passiv tilhører til musikernes drepende kjedelige fingerbevegelser og utslitte groove-triks.

Forresten, når ble det ble kult å groove til Ole Paus, egentlig?

Heldigvis har Ole Paus bevart sin knivskarpe penn, som han anvender med sitt karakteristiske stammende snakketøy og rustne røst i både humoristiske- og drømmende termer.

Mono var spesielt lydhøre da Ole Paus holdt sitt ventede, asylpolitisk innlegg, og menneskeliggjorde den såkalte ”knivdesperadoen” på Bislett-trikken med en vakker vise. Bare synd datamaskinen bak ryggen hans også ville være med…

”Man kan jo ikke bli sint eller skuffet”, sa en tilfeldig tilhører da konserten var ferdig, ”man må jo bare synes synd på mannen”. Ut fra onsdagens opptreden er jeg ikke overrasket over at folk kan tenke slik.

Det var for øvrig aldri snakk om noe ekstranummer på Mono. Så langt der i fra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Paus (1947-2023)

(12.12.23) I september ble Ole Paus ramma av et hjerneslag. Han døde i natt, og etterlater seg et gedigent krater i norsk kulturliv.


Hvor ble det av den aktuelle satiren?

(20.11.21) Veldig underholdende, men herrene Paus og Rønning har en del å gå på. Om jeg skal si det som det er.


Motorpsycho og Ole Paus er magisk bra

(02.02.20) For sju år siden ga Ole Paus ut trippelalbumet «Avslutningen», og sa med det et endelig farvel til karrieren som plateartist. Det er godt noen løfter er til for å brytes.


Det var en gang, på Frogner, i 1972

(20.08.16) Det er fra tid til annen veldig fornuftig å rydde på loftet.


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Ole Paus: Den Store Norske Sangboka

(21.12.07) Det er nok bare én nordmann som uttaler første vokal i ordet "hverandre" som en en krystallklar E, og altså ikke Æ. Dette gjør faktisk Paus-versjonen av "La Oss Leve For Hverandre" til en helt spesiell opplevelse. Og han har mye mer på lager.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.