Leieboerne: Følg Oss Hjem, Ole Paus

Leieboerne er et slags utvida eller omdanna - bruk det uttrykket du vil - av deLillos, Young Neils og Mercury Motors. Kort sagt: Våre beste menn. Når de så tar fatt i sangene til en av vår kanskje aller beste låtskrivers aller beste sanger - ja, da kan det knapt komme som en overraskelse at resultatet blir enestående.


Det måtte selvfølgelig bli Lars Lillo-Stenberg som stilte seg i spissen for et reint Paus-coverprosjekt. De er så like; noen ganger har jeg tenkt på Lars Lillo-Stenberg som Ole Paus' alter ego. Altså - at om Ole Paus skulle funnet opp seg sjøl tjue år seinere, ja så hadde han funnet opp Lars Lillo-Stenberg.

Men tro nå ikke at Leieboerne er bare Lars Lillo-Stenberg. Ikke minst er det verdt å merke seg at gruppa inkluderer to ypperelige kvinnelige vokalister. Både Line Lockert (Radionettes)og Live Maria Roggen (Come Shine, Wibutee) synger så fint at de ganske selvfølgelig gir denne utgivelsen en ekstra dimensjon:

Verken "Ruben Bærer Lyset" eller "Disponenten Er Full" har noen gang vært framført mer... opplysende. Og kommer neppe til å bli det, heller.

Låtene er arrangert langs et bredt spekter. Her er ting som kunne vært gjort av Crazy Horse, og her er ting som kunne vært å finne på plate med det mest neddempa bandet Bjørn Eidsvåg har satt sammen.

Det vesentlige er at Leieboerne har funnet tonen. De har kommet på innsida av opphavsmannen. Og da er vi der igjen. Alter ego.

Hvem har for eksempel skrevet baksideteksten? Stilig, rett og slett - akkurat slik Ole Paus ville gjøre det, når pennen hans er på sitt aller mest elegante.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.