Kenneth Ishak: Silver Lightning From A Black Sky

Kenneth Ishak er ute med sitt tredje soloalbum, og til tross for at de forrige var meget solide, har han klart å overgå seg selv fullstendig på dette tredje forsøket. Vi snakker muligens om årets beste norske album.


Ishak, som også har en fortid i bandet Beezewax, har tidligere sluppet to soloalbum; "Northern Exposure" og "Everything Has Soul", som begge fikk strålende kritikk her i PULS. Superlativene sitter løst denne gangen også.

Ishaks sterke meloditeft er fremdeles veldig tilstedeværende, noe som bevises allerede fra den smekre lille introen "The Passionate" som avløses av en forrykende pop/rock låt ved navn "New Rising Sun". En skikkelig deilig liten sak, som toppes med en skjør og frenetisk, Waterboys-aktig fiolin i bakgrunnen av lydbildet. Herlig!

Videre er det duket for opptil flere sterke øyeblikk. Den skamfete introen til låta "Hell" er et høydepunkt i seg selv, balladen "Anytime, Kid" likeså og "Highway Of Madness" er også ei låt for historiebøkene. Det er i det hele tatt urettferdig å plukke ut enkeltlåter fra et så gjennomført solid album. Skiva består av en glitrende miks av Beatles-inspirert pop/rock, akkustisk basert powerpop og innslag av psykedelia.

Uten svake øyeblikk, aspirerer "Silver Lightning From A Black Sky" så definitivt til tittelen årets norske album.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Justice scorer på åpent mål, assistert av Alkohol

(28.10.08) Øya '07 - legendarisk. Rockefeller '08 - strålende. Oslo Live '08 - brillefint. Norge er et land, ikke en person, men hvis Norge hadde vært en person, ville Justice vært venner med den personen. Norgesvenner.


Kenneth Ishak: Everything Has Soul

(22.02.05) Kenneth Ishaks "Everything Has Soul" er en av årets mest gledelige skiver så langt. Forhåpentligvis blir ikke dette albumet like oversett som det forrige.


Kenneth Ishak: Northern Exposure

(15.05.04) Det er ikke bare Sivert Høyem som burde ta til fornuften å dumpe bandet sitt. Også Kenneth Ishak solodebuterer med et knockout-slag på sitt egentlige bandprosjekt, Beezwax.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.