Kenneth Ishak: Everything Has Soul

Kenneth Ishaks "Everything Has Soul" er en av årets mest gledelige skiver så langt. Forhåpentligvis blir ikke dette albumet like oversett som det forrige.


Kenneth Ishak debuterte som soloartist med "Northern Exposure" i fjor. Nå er oppfølgeren her, et album som faktisk ble spilt inn samtidig med det første.

Kenneth Ishak er best kjent fra powerpop-bandet Beezewax, men han viser igjen på dette albumet at han virkelig mestrer den langt roligere delen av popen også.

Kenneth Ishak har gjort det meste selv på denne skiva, den er spilt inn hjemme hos foreldrene hans i Moss, og han spiller alle instrumentene selv. Men det er ikke det viktigste her - det som betyr noe er hvilken utmerket låtskriver Ishak er.

Her får du vakker og finslepen pop. Låter som "The Hoaxpital", "A Sailor" og "Goodbye Silver Halo" sitter lenge igjen i hjernebarken. Dette er en koselig og behagelig utgivelse som bør nå ut til langt flere enn debutalbumet gjorde.

Kenneth Ishak og hans singer/songwriter-nære pop plasserer seg helt i toppen av norsk pop så langt i år. Ishak er riktignok ingen ny Magnet, men han plasserer seg i sjiktet rekt bak.

"Everything Has Soul" anbefales på det varmeste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Justice scorer på åpent mål, assistert av Alkohol

(28.10.08) Øya '07 - legendarisk. Rockefeller '08 - strålende. Oslo Live '08 - brillefint. Norge er et land, ikke en person, men hvis Norge hadde vært en person, ville Justice vært venner med den personen. Norgesvenner.


Kenneth Ishak: Silver Lightning From A Black Sky

(05.12.07) Kenneth Ishak er ute med sitt tredje soloalbum, og til tross for at de forrige var meget solide, har han klart å overgå seg selv fullstendig på dette tredje forsøket. Vi snakker muligens om årets beste norske album.


Kenneth Ishak: Northern Exposure

(15.05.04) Det er ikke bare Sivert Høyem som burde ta til fornuften å dumpe bandet sitt. Også Kenneth Ishak solodebuterer med et knockout-slag på sitt egentlige bandprosjekt, Beezwax.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.