Kenneth Ishak: Everything Has Soul

Kenneth Ishaks "Everything Has Soul" er en av årets mest gledelige skiver så langt. Forhåpentligvis blir ikke dette albumet like oversett som det forrige.


Kenneth Ishak debuterte som soloartist med "Northern Exposure" i fjor. Nå er oppfølgeren her, et album som faktisk ble spilt inn samtidig med det første.

Kenneth Ishak er best kjent fra powerpop-bandet Beezewax, men han viser igjen på dette albumet at han virkelig mestrer den langt roligere delen av popen også.

Kenneth Ishak har gjort det meste selv på denne skiva, den er spilt inn hjemme hos foreldrene hans i Moss, og han spiller alle instrumentene selv. Men det er ikke det viktigste her - det som betyr noe er hvilken utmerket låtskriver Ishak er.

Her får du vakker og finslepen pop. Låter som "The Hoaxpital", "A Sailor" og "Goodbye Silver Halo" sitter lenge igjen i hjernebarken. Dette er en koselig og behagelig utgivelse som bør nå ut til langt flere enn debutalbumet gjorde.

Kenneth Ishak og hans singer/songwriter-nære pop plasserer seg helt i toppen av norsk pop så langt i år. Ishak er riktignok ingen ny Magnet, men han plasserer seg i sjiktet rekt bak.

"Everything Has Soul" anbefales på det varmeste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Justice scorer på åpent mål, assistert av Alkohol

(28.10.08) Øya '07 - legendarisk. Rockefeller '08 - strålende. Oslo Live '08 - brillefint. Norge er et land, ikke en person, men hvis Norge hadde vært en person, ville Justice vært venner med den personen. Norgesvenner.


Kenneth Ishak: Silver Lightning From A Black Sky

(05.12.07) Kenneth Ishak er ute med sitt tredje soloalbum, og til tross for at de forrige var meget solide, har han klart å overgå seg selv fullstendig på dette tredje forsøket. Vi snakker muligens om årets beste norske album.


Kenneth Ishak: Northern Exposure

(15.05.04) Det er ikke bare Sivert Høyem som burde ta til fornuften å dumpe bandet sitt. Også Kenneth Ishak solodebuterer med et knockout-slag på sitt egentlige bandprosjekt, Beezwax.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.