Frank Hammersland: So Easily Distracted
Ei riktig så trivelig vise/pop-plate; på sitt mest rocka kan vi si den befinner seg i Traveling Wilburys-gata. Men jeg er redd undertegnede og bandet vil utgjøre en svært fåtallig tilhørerskare. Denne gangen høres det nemlig ut som om Frank Hammersland har gjort sitt ytterste for IKKE å vekke oppsikt. Kanskje ikke helt hensikten?
Det er faktisk litt country her også, og når Jørn Raknes drar fram sin pedal steel blir det riktig så peisbål-koselig.
Gjennom et tiår eller så var Hammersland sjef i Pogo Pops, som sådan en av de nesten-helt-suverene pop-star'ene i kongeriket. Når alt kommer til alt er han altså gammel nok til å servere den typen Burt Bacharach-trompeter som han byr på i åpningslåta "Linger On".
Det er heller ikke unaturlig at han trekker fram en coverlåt som Joni Mitchells heller ukjente "Night Ride Home" - som i denne sammenhengen låter nøyaktig som alt det stoffet Hammersland sjøl har komponert.
Det er min bestemte oppfatning at en sang som "Man Overboard" hadde fortjent en stiligere behandling enn den får på dette albumet. Det er en ypperlig låt, men her blir den på mystisk vis "gjemt bort"; du skal liksom være mer enn normalt Hammersland-fan for virkekelig å oppdage den.
Den beste låta heter "Turn The Stone"; nesten like fin som Jeff Lynnes "Turn To Stone" - uten at de har annet felles enn ordspillet.
Men her er vi ved sakens kjerne: Hvorfor forblir Frank Hammersland en parantes, mens Electric Light Orchestra ble et av klodenes mest kjente popband?
Om jeg hadde vært Hammerslands manager, skulle jeg gjort noe med saken. For fyren er ubestridelig flink som fy... Bare hør på tittelkuttet - en liten trudelutt selveste Brian Wilson ville misunt opphavsmannen!
Del på Facebook | Del på Bluesky