Foto: Pål Bodin
Foto: Pål Bodin

Frank Hammersland (1969-2023)

Maken til trist budskap: Frank Hammersland er død, 53 år gammel.


Første gang jeg snakka med Frank, hadde vi en veldig lang samtale. Jeg husker ikke om det var rett etter «Pop Trip» (1992) eller i anledning utgivelsen av «Crash» (1993). Vi prata sammen over en øl på Justisen, jeg med blokk og kulepenn, han med kledelig pop-øredobb. Jeg betrakta ham som the next big thing i norsk popmusikk, og selvfølgelig skulle han innlemmes i den celebre lista som inngikk i det prestisjefylte PULS-portrettet.

Mange år seinere traff jeg Frank på ferie i Marokko, der vi delte sol og vin og mat. Og det var ikke hans skyld at jeg vendte hjem med salmonella!

Jeg slutta aldri å la meg fascinere av Frank Hammersland. Han var en strålende artist, flink på scenen. Men først og fremst var han en fremragende låtskriver, hvilket flere i PULS-redaksjonen heldigvis oppdaga; «Daylight» kom i 2022.

Frank døde av kreft – den helvetes kreften! Faen ta’n! Han skulle jo hatt 10-20-30 år igjen i sin misjon for å berike det norske musikklivet!

Hva gjorde ham så spesiell som låtskriver? Den helt ekstraordinære teften for den gode melodien. Den som en gang har hørt «Man Inside My Head», glemmer den aldri. Lennonsk, i all sin prakt.

Det siste han rakk som komponist, var å skrive musikken til musikalutgaven av «Døden på Oslo S». Premiere på Nationaltheatret 9. mars. Det blir med blandede følelser vi går dit. Men det blir helt sikkert kjempefint.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Posthum hilsen fra popmesteren

(11.10.24) Frank Hammersland var en låtsnekker av rang som gikk ut av tiden så altfor tidlig. «The Ocean Sleeps Alone Tonight» er Frank Hammerslands siste album. Et album han skrev og spilte inn mens han kjempet mot kreften. Dessverre måtte han gi tapt i januar 2023 før det var helt ferdig, men nå har det blitt ferdigstilt med hjelp av gode musikervenner.


Frank Hammersland: So Easily Distracted

(06.06.07) Ei riktig så trivelig vise/pop-plate; på sitt mest rocka kan vi si den befinner seg i Traveling Wilburys-gata. Men jeg er redd undertegnede og bandet vil utgjøre en svært fåtallig tilhørerskare. Denne gangen høres det nemlig ut som om Frank Hammersland har gjort sitt ytterste for IKKE å vekke oppsikt. Kanskje ikke helt hensikten?


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.