Foto: Pål Bodin
Foto: Pål Bodin

Frank Hammersland (1969-2023)

Maken til trist budskap: Frank Hammersland er død, 53 år gammel.


Første gang jeg snakka med Frank, hadde vi en veldig lang samtale. Jeg husker ikke om det var rett etter «Pop Trip» (1992) eller i anledning utgivelsen av «Crash» (1993). Vi prata sammen over en øl på Justisen, jeg med blokk og kulepenn, han med kledelig pop-øredobb. Jeg betrakta ham som the next big thing i norsk popmusikk, og selvfølgelig skulle han innlemmes i den celebre lista som inngikk i det prestisjefylte PULS-portrettet.

Mange år seinere traff jeg Frank på ferie i Marokko, der vi delte sol og vin og mat. Og det var ikke hans skyld at jeg vendte hjem med salmonella!

Jeg slutta aldri å la meg fascinere av Frank Hammersland. Han var en strålende artist, flink på scenen. Men først og fremst var han en fremragende låtskriver, hvilket flere i PULS-redaksjonen heldigvis oppdaga; «Daylight» kom i 2022.

Frank døde av kreft – den helvetes kreften! Faen ta’n! Han skulle jo hatt 10-20-30 år igjen i sin misjon for å berike det norske musikklivet!

Hva gjorde ham så spesiell som låtskriver? Den helt ekstraordinære teften for den gode melodien. Den som en gang har hørt «Man Inside My Head», glemmer den aldri. Lennonsk, i all sin prakt.

Det siste han rakk som komponist, var å skrive musikken til musikalutgaven av «Døden på Oslo S». Premiere på Nationaltheatret 9. mars. Det blir med blandede følelser vi går dit. Men det blir helt sikkert kjempefint.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Posthum hilsen fra popmesteren

(11.10.24) Frank Hammersland var en låtsnekker av rang som gikk ut av tiden så altfor tidlig. «The Ocean Sleeps Alone Tonight» er Frank Hammerslands siste album. Et album han skrev og spilte inn mens han kjempet mot kreften. Dessverre måtte han gi tapt i januar 2023 før det var helt ferdig, men nå har det blitt ferdigstilt med hjelp av gode musikervenner.


Frank Hammersland: So Easily Distracted

(06.06.07) Ei riktig så trivelig vise/pop-plate; på sitt mest rocka kan vi si den befinner seg i Traveling Wilburys-gata. Men jeg er redd undertegnede og bandet vil utgjøre en svært fåtallig tilhørerskare. Denne gangen høres det nemlig ut som om Frank Hammersland har gjort sitt ytterste for IKKE å vekke oppsikt. Kanskje ikke helt hensikten?


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.