Posthum hilsen fra popmesteren

Frank Hammersland var en låtsnekker av rang som gikk ut av tiden så altfor tidlig. «The Ocean Sleeps Alone Tonight» er Frank Hammerslands siste album. Et album han skrev og spilte inn mens han kjempet mot kreften. Dessverre måtte han gi tapt i januar 2023 før det var helt ferdig, men nå har det blitt ferdigstilt med hjelp av gode musikervenner.


Dette er hans fjerde soloalbum, men han var med på så mye. Fra Doomsville Boys og Pogo Pops i forrige årtusen, til Popium og Evig Din For Alltid. Han laget musikk til teater, og bidro på en rekke ulike utgivelser. Men dette er dessverre det siste vi får høre fra en av landets fremste låtmakere.

«The Ocean Sleeps Alone Tonight» er en helstøpt pop-plate med flere perler som man bare gynger med i takten av. Albumet er rolig, tidvis neddempet. Det viser at Hammersland kunne sin musikkhistorie, han leker seg innenfor flere sjangre. Det er trivelig, nært og av høy kvalitet, både musikalsk og tekstmessig.

Låtene rusler av gårde, og man nynner med, mens man sparker til småsteiner som ligger på bakken.

Det hele åpner med «Wheel Inside The Wheel», en låt som legger grunnlaget for stemningen på resten av albumet. Det er neddempet og rolig der låtene henter inspirasjon fra den mer eksperimentelle siden av pop-musikken, så vel som fra støvete country. Alt mikset sammen med hans teft for å lage gode låter, låter som fenger og fester seg.

«Must Have Been Yesterday» er rett og slett ekstremt fengende. Her fortelles historier som bare Frank Hammersland kunne gjøre det. En fremtidig pop-klassiker.

Banjoen har funnet veien inn i lydbildet på «Steam Train», noe som gir deg litt sør-stats vibber. Den melankolske «On Your Side» siger sakte og sikkert fremover, avslappende og rolig med litt behagelig plystring for å understreke stemningen i låten.

Hammersland holdt det gående helt til det siste. De siste vokalinnspillingene var planlagt gjennomført i et provisorisk studio på sykehuset, men dessverre lot det seg ikke gjennomføre, da formen ble dårligere bare kort tid før han døde.

Sergeant Petter har gjort vokalen på «That Song», etter ønske fra Frank selv. Med slidegitar og munnspill gir han liv til en flott pop-sang i beste americana-stil. Akkurat så avslepen som man kan ønske seg. Avslutningssporet «Silver Submarine» er ikledd stemmen til Marte Wulff, også det etter Franks eget ønske.

«The Ocean Sleeps Alone Tonight» står igjen som en verdig og sterk avslutning på Frank Hammerslands karriere. Et album som holder på deg som lytter og gir deg en god følelse, selv om bakgrunnen for albumet er som den er.

Et sterkt album, og vi sender en tanke til Frank hvor han enn måtte befinne seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Frank Hammersland (1969-2023)

(20.01.23) Maken til trist budskap: Frank Hammersland er død, 53 år gammel.


Frank Hammersland: So Easily Distracted

(06.06.07) Ei riktig så trivelig vise/pop-plate; på sitt mest rocka kan vi si den befinner seg i Traveling Wilburys-gata. Men jeg er redd undertegnede og bandet vil utgjøre en svært fåtallig tilhørerskare. Denne gangen høres det nemlig ut som om Frank Hammersland har gjort sitt ytterste for IKKE å vekke oppsikt. Kanskje ikke helt hensikten?


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.