Type O Negative: Dead Again

Peter Steele og hans Type O Negative har hatt fire års platepause, og kommer her tilbake livligere enn på veldig lenge. "Dead Again" har det overskuddet som "Life Is Killing Me" manglet, og Type O Negative er som Vålerenga; plutselig er de å regne med igjen!


Det er ikke rent lite Type O Negative slår i bordet med denne gangen heller; hele 75 spenstige minutter får du på kjøpet. Her varierer det også i tempo hele veien, og det er ikke en eneste låt som ikke har en progressiv twist i løpet av spilletiden.

Soundmessig har Type O Negative aldri vært langt fra Black Sabbath, spesiellt når de er på sitt seigeste. Når Peter Steele imidlertid fyrer på flere sylindere i gangen låter det til tider god gammel thrashmetall med Anthrax og Metallica som relevante referanser.

Tittelsporet henspeiler til Peter Steeles makabre spøk på bandets egne hjemmeside for et par år siden, da han var i det spøkefulle hjørnet og meldte om sin egen død. Humoren og ironien, om enn av det mer spesielle slaget, er med andre ord alltid relevant når man snakker om dette bandet.

"The Profit Of Doom" og "These Three Things" er mektige saker, og oser av kreativitet - spesielt i det instrumentelle. Gitarist Kenny Hickey er en drivende god riffmaker, og mot slutten av sistnevnte forsyner han seg også grovt av selveste "Hey Jude".

Det er flere spor som kryper seg opp i mot ti minutter og lengre uten å bli for kjedelige, men kortere låter som "Halloween In Heaven", "Dead Again" og kanskje den tøffeste av dem alle - "Some Stupid Tomorrow" er også primetime Type O Negative.

Det er noen år siden October Rust og World Coming Down gjorde Type O Negative til et stort navn på 90-tallet. Så kom det en liten nedtur, men det er desto mer gledelig å melde at med Dead Again så er Type O Negative endelig friskmeldt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Peter Steele (Type O Negative) er død

(16.04.10) Peter Steele, kjent som Goth/Metal-bandet Type O Negatives frontfigur, døde onsdag (14. april). Dødsårsaken antas å være hjertesvikt, noe en forestående obduksjon vil forsøke å bringe klarhet i. Den bass-spillende vokalisten ble 48 år gammel.


Bombastisk Type O Negative

(26.06.03) (Oslo/PULS): De har vært trofaste mot sitt norske publikum, og "Life Is Killing Me"-turnéen er intet unntak. Platen ble presentert med kun én låt på Rockefeller, mens resten ble en reise i backkatalogen til det tøffe goth-bandet.


Et tvers gjennom depressivt band

(17.01.00) - Hvordan det står til? Det går vel opp og ned; hvordan skulle livet ellers være? Akkurat, tenker vi – nok et enkelt intervjuobjekt… Men så blir det helt annerledes. John Silver, keyboardist og produsent i Type O Negative, viser seg å være en av de mest presist formulerende og intelligente metalhuene vi noen gang har snakka med.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.