Bombastisk Type O Negative

(Oslo/PULS): De har vært trofaste mot sitt norske publikum, og "Life Is Killing Me"-turnéen er intet unntak. Platen ble presentert med kun én låt på Rockefeller, mens resten ble en reise i backkatalogen til det tøffe goth-bandet.


Type O Negative / /


Pete Steele er gothernes svar på Lemmy Kilmister. En høy, fæl autoritet av en fyr med en stemme som fikk asfalten til å sprekke i hele Torggata tirsdag kveld.

Bandet er tight nok, og selv om lyden var i overkant grøtete ble det en støyfull aften med mye bra goth. Årets skive Life Is Killing Me ble ikke ordentlig presentert før i andre ekstranummer-sett med sin "I Don't Wanna Be Me" men før vi var kommet så langt hadde goth-nostalgien skylt over oss i godt over én time.

"Wolf Moon", "Everyone I Love Is Dead" og "Love You To Death" er som klassikere å regne i Type O Negatives over 10 år lange platekarriere. De ble fremført med bandets majestetiske og monumentale sound, og man kaller ikke akkurat dette bandet pyser. Ellers som Steele sa det selv: So you're calling me a pussy? Well, you are what you eat...!

Låtene gikk mye inni hverandre, og det var ikke mye fred å få før Brooklyn-bandet hadde forlatt scenen for siste gang etter godt og vel 90 minutter. Da hadde de servert "My Girlfriend's Girlfriend", "World Coming Down" og "Black No. 1" med en autoritet som overgår mange andre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Peter Steele (Type O Negative) er død

(16.04.10) Peter Steele, kjent som Goth/Metal-bandet Type O Negatives frontfigur, døde onsdag (14. april). Dødsårsaken antas å være hjertesvikt, noe en forestående obduksjon vil forsøke å bringe klarhet i. Den bass-spillende vokalisten ble 48 år gammel.


Type O Negative: Dead Again

(08.05.07) Peter Steele og hans Type O Negative har hatt fire års platepause, og kommer her tilbake livligere enn på veldig lenge. "Dead Again" har det overskuddet som "Life Is Killing Me" manglet, og Type O Negative er som Vålerenga; plutselig er de å regne med igjen!


Et tvers gjennom depressivt band

(17.01.00) - Hvordan det står til? Det går vel opp og ned; hvordan skulle livet ellers være? Akkurat, tenker vi – nok et enkelt intervjuobjekt… Men så blir det helt annerledes. John Silver, keyboardist og produsent i Type O Negative, viser seg å være en av de mest presist formulerende og intelligente metalhuene vi noen gang har snakka med.


Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.