Bombastisk Type O Negative

(Oslo/PULS): De har vært trofaste mot sitt norske publikum, og "Life Is Killing Me"-turnéen er intet unntak. Platen ble presentert med kun én låt på Rockefeller, mens resten ble en reise i backkatalogen til det tøffe goth-bandet.

Type O Negative / /

Av Odd Inge Rand // 26.06.03

Pete Steele er gothernes svar på Lemmy Kilmister. En høy, fæl autoritet av en fyr med en stemme som fikk asfalten til å sprekke i hele Torggata tirsdag kveld.

Bandet er tight nok, og selv om lyden var i overkant grøtete ble det en støyfull aften med mye bra goth. Årets skive Life Is Killing Me ble ikke ordentlig presentert før i andre ekstranummer-sett med sin "I Don't Wanna Be Me" men før vi var kommet så langt hadde goth-nostalgien skylt over oss i godt over én time.

"Wolf Moon", "Everyone I Love Is Dead" og "Love You To Death" er som klassikere å regne i Type O Negatives over 10 år lange platekarriere. De ble fremført med bandets majestetiske og monumentale sound, og man kaller ikke akkurat dette bandet pyser. Ellers som Steele sa det selv: So you're calling me a pussy? Well, you are what you eat...!

Låtene gikk mye inni hverandre, og det var ikke mye fred å få før Brooklyn-bandet hadde forlatt scenen for siste gang etter godt og vel 90 minutter. Da hadde de servert "My Girlfriend's Girlfriend", "World Coming Down" og "Black No. 1" med en autoritet som overgår mange andre.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Peter Steele (Type O Negative) er død

(16.04.10) Peter Steele, kjent som Goth/Metal-bandet Type O Negatives frontfigur, døde onsdag (14. april). Dødsårsaken antas å være hjertesvikt, noe en forestående obduksjon vil forsøke å bringe klarhet i. Den bass-spillende vokalisten ble 48 år gammel.

Type O Negative: Dead Again

(08.05.07) Peter Steele og hans Type O Negative har hatt fire års platepause, og kommer her tilbake livligere enn på veldig lenge. "Dead Again" har det overskuddet som "Life Is Killing Me" manglet, og Type O Negative er som Vålerenga; plutselig er de å regne med igjen!

Et tvers gjennom depressivt band

(17.01.00) - Hvordan det står til? Det går vel opp og ned; hvordan skulle livet ellers være? Akkurat, tenker vi – nok et enkelt intervjuobjekt… Men så blir det helt annerledes. John Silver, keyboardist og produsent i Type O Negative, viser seg å være en av de mest presist formulerende og intelligente metalhuene vi noen gang har snakka med.

Espen Lind - og "Hver gang vi møtes"?

(23.03.26) Lørdag kveld markerte Espen Lind tre tiår i norsk popliv, med en konsert i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det ble en kveld full av hits, små rariteter, og ikke minst humor. For ja, det må nesten understrekes: Mannen er faktisk veldig morsom.

Lord Of The Lost - både for ESC og Tons

(23.03.26) - This is the very best way to start a tour – in a country we haven’t played for six years! Vokalist Chris «The Lord» Harms ser skummel ut, men skravler i vei på et smått stakkato engelsk.

Stilfullt, vittig, fremoverlent - The Divine Comedy

(23.03.26) Like deler lettsindig som ærlig, dypsindig sjelegranskende. The Divine Comedy, opprinnelig fra Eniskillen i Nord-Irland, traff publikumshjertet på et forhåndsutsolgt show i Kulturkirken Jacob. Majestetisk kammerpop og flink indiepop. Tross at vokalist, gitarist og frontfigur Neil Hannon slet med en tung forkjølelse bergtok de oss med finslepen musikalitet, uimotståelig sjarm og gøyal, teatralsk sceneopptreden.

Tedeschi Trucks Band mot nye høyder

(22.03.26) Det gis ut mye bra musikk for tida, bevare meg vel. Men Tedeschi Trucks Band er likevel noe helt for seg sjøl.

The making of "Olympia – the album"

(21.03.26) Bli med rap-trioen Blaksta på tur. Hvilken premie de har i vente!

To herlige timer med Pil & Bue

(21.03.26) «Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.