Bombastisk Type O Negative

(Oslo/PULS): De har vært trofaste mot sitt norske publikum, og "Life Is Killing Me"-turnéen er intet unntak. Platen ble presentert med kun én låt på Rockefeller, mens resten ble en reise i backkatalogen til det tøffe goth-bandet.


Type O Negative / /


Pete Steele er gothernes svar på Lemmy Kilmister. En høy, fæl autoritet av en fyr med en stemme som fikk asfalten til å sprekke i hele Torggata tirsdag kveld.

Bandet er tight nok, og selv om lyden var i overkant grøtete ble det en støyfull aften med mye bra goth. Årets skive Life Is Killing Me ble ikke ordentlig presentert før i andre ekstranummer-sett med sin "I Don't Wanna Be Me" men før vi var kommet så langt hadde goth-nostalgien skylt over oss i godt over én time.

"Wolf Moon", "Everyone I Love Is Dead" og "Love You To Death" er som klassikere å regne i Type O Negatives over 10 år lange platekarriere. De ble fremført med bandets majestetiske og monumentale sound, og man kaller ikke akkurat dette bandet pyser. Ellers som Steele sa det selv: So you're calling me a pussy? Well, you are what you eat...!

Låtene gikk mye inni hverandre, og det var ikke mye fred å få før Brooklyn-bandet hadde forlatt scenen for siste gang etter godt og vel 90 minutter. Da hadde de servert "My Girlfriend's Girlfriend", "World Coming Down" og "Black No. 1" med en autoritet som overgår mange andre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Peter Steele (Type O Negative) er død

(16.04.10) Peter Steele, kjent som Goth/Metal-bandet Type O Negatives frontfigur, døde onsdag (14. april). Dødsårsaken antas å være hjertesvikt, noe en forestående obduksjon vil forsøke å bringe klarhet i. Den bass-spillende vokalisten ble 48 år gammel.


Type O Negative: Dead Again

(08.05.07) Peter Steele og hans Type O Negative har hatt fire års platepause, og kommer her tilbake livligere enn på veldig lenge. "Dead Again" har det overskuddet som "Life Is Killing Me" manglet, og Type O Negative er som Vålerenga; plutselig er de å regne med igjen!


Et tvers gjennom depressivt band

(17.01.00) - Hvordan det står til? Det går vel opp og ned; hvordan skulle livet ellers være? Akkurat, tenker vi – nok et enkelt intervjuobjekt… Men så blir det helt annerledes. John Silver, keyboardist og produsent i Type O Negative, viser seg å være en av de mest presist formulerende og intelligente metalhuene vi noen gang har snakka med.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.