Pet Shop Boys: Flat hitparade
(Oslo/PULS): "We Are Still The Pet Shop Boys" avsluttet Neil Tennant med foran et fullsatt Sentrum Scene søndag kveld. 21 år etter "West End Girls" er duoen Tennant og Lowe fremdeles i gamet, og fremførte en hitparade av de sjeldne - selv om uttrykket deres live er vel flatt.
Pet Shop Boys / /
Uten sammenlignign forøvrig, finnes det jo andre "elektroniske" band som Depeche Mode eller etterkommere som Air og andre som utnytter frekvensområder og uttrykkene deres bedre enn Pet Shop Boys. På sitt beste hørtes duoen ut som et middels diskotek med et i overkant irriterende snilt volum - ihvertfall i begynnelsen. I tillegg til de to, besto "bandet" av to mannlige og en kvinnelig vokalist, samt to dansere.
Neil Tennant og Chris Lowe besøkte en stor klubb, og ikke en arena som de kanskje er mest vant til - og der lå kanskje frykten i å gi folk litt for mye bakoversveis. Men de 1600 besøkende, med en sterk overvekt av menn, våknet gradvis sammen med lydmannen da vi var kommet midtveis.
Pet Shop Boys har mengder av hits, og deres Pop Art-samlealbum er et manifest av de sjeldne. På Sentrum Scene fikk vi de aller fleste av dem, igjennom over 100 minutter av lyd snekret i studio av herrene Tennant og Lowe. Førstnevnte sang forøvrig lovlig surt ved flere anledninger, spesiellt på "Dreaming Of The Queen".
En aften med Englands store hitmakere byr på mye nostalgi, fra den gangen man gikk på diskotek i Ball-genser og tannregulering. Derfor var det vel mange som smilte litt skjevt da den både grå- og tynnhårede Neil Tennant dro sine strofer fra "Suburbia", "Rent", "Left To My Own Devices" og partypleaseren "It's A Sin".
 PET SHOP BOYS: Mye diskotek-nostalgi. Foto: Odd Inge Rand. |
"Always On My Mind" var noe mager, da den i sin studioversjon har et synthriff som står stemplet i øregangen din etter lytting. På Sentrum Scene hørtes Chris Lowes tangenter ut som om han hadde sprunget til nærmeste lekebutikk og funnet det første og billigste Casio-keyboardet han fant. Og for all del, godeste Elvis Presley har nok snudd seg i graven flere ganger siden denne versjonen kom på banen for 20 år siden. Kanskje i samme grad som Bono har revet seg i håret etter Pet Shop Boys' sin versjon av "Where The Streets Have No Name"? Selvsagt i den noe usmakelig hybridversjonen med "Can't Take My Eyes Of You".
Musikalsk voldtekt av coverlåter eller ikke; Tennant og Lowe landet noenlunde støtt etter at avslutningen "Go West" hadde løftet taket i Torggata, og da hadde de aldrende legendene servert alt fra gjennombruddet "West End Girls" til fjorårets Elemental-låt "Integral", ikledd tøft scenedesign og passelig med høflig publikumsflørt.
Pet Shop Boys spilte dette på Sentrum Scene:
God Willing/We're The Pet Shop Boys/Left To My Own Devices/I'm With Stupid/Suburbia/Can You Forgive Her/Minimal/Shopping/Rent/Dreaming Of The Queen/Heart/Opportunities/Integral/Paninaro/Numb/Se A Vida E/Domino Dancing/Flamboyant/Home & Dry/Always On My Mind/Where The Streets Have No Name/West End Girls/Sodom And Gomorrah Show
Ekstra: It's Hard/It's A Sin/Go West
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.