Vazelina Bilopphøggers: Bedre Hell' All Medisin!

For 25 år siden dukket opp noen raringer fra Toten som sang om å sitte på en trapp å vente på Marta og om å ikke få mere pudding. Det skulle ikke gå lang tid før de var allemannseie, noe de nå har vært i et kvart århundre.


Det er på sin plass å feire når Vazelina er blitt 25 år. Bedre hell' all medisin er de 40 beste bilopphøggerne har snekret sammen opp igjennom åra.

De starter med låten de aller fleste gjorde seg kjent med bandet igjennom i 1980, nemlig "Gi meg fri i kveld", fra 24 timers service. Om å altså sitte på trappa og venta på a'Marta, ispedd et gitarriff gjenstand for mye luftgitarspilling på begynnelsen av 80-tallet - signert Eldar Vågan.

På "Borghild" kommer imidlertid det samme gitarriffet tilbake, og sammen med den er "På magan bak en sten", "Ferje over Mjøsa", "Blå lys" og "En påsa med øl" med fra de tidligste Vazelina-platene.

Senere ble de fem stilfulle karene fra Mjøs-distriktet enda større. Hvem husker ikke "Fem fyrer med ved" som kom med egen tegneserie? Og "Surfbrett", "Knekkebrød", "Da var det schäferen beit" og "Musikk tel arbe'"? Alle er selvsagt med, og fremkaller gode minner fra Norsktoppen og uendelig mange TV-innslag.

I de senere år er plateutgivelser fra Vazelina Bilopphøggers blitt en sjeldnere og sjeldnere vare. De ble til et revy- og cabaretnavn, noe som var grunnen til at bassist Rune Endal hoppet av rundt bandets 10-årsjubileum. Uansett er det flere godbiter fra denne senere perioden, med "11 år uten kvinnfolk", "Rock-a-doodle" og "Hårete gåsunger".

Det er lite eller ingenting som mangler av Vazelina Bilopphøggers' karriere på Bedre hell' all medisin!". Når det da også er et faktum at de fleste av Vazelina-utgivelsene er vanskelige å få tak i lenger, er denne platen uvurderlig. Og 25 år for et band er ingen alder, jeg er overbevist på at schæferen klarer å bite fra seg i enda flere år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En avsluttningskonsert med smell i!

(07.10.22) Du aner en skrivefeil i overskriften? Men det står å lese på billetten: Avsluttningskonsert. En epoke er over, og Vazelina trivdes godt med skrivefeil.


vianova - støy, men ikke vilkårlig støy

(06.11.26) Følelsene som ligger bak strømmer ut i salen. Det er akkurat så bra som jeg forventa, det er enda bedre, det er råere enn jeg kunne forestilt meg.


Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.