En avsluttningskonsert med smell i!
Du aner en skrivefeil i overskriften? Men det står å lese på billetten: Avsluttningskonsert. En epoke er over, og Vazelina trivdes godt med skrivefeil.
Vazelina bilopphøggers / Oslo Spektrum / 06.10.22
Undertittelen i innbydelsen lyder «40 år med vondt brenn’vin». Helt presist burde det hete 43 år, men la meg fortelle ei historie som står godt til dette med «vondt brenn’vin».
Jeg har to sterke minner (!) om mitt forhold til Vazelina Bilopphøggers, og jeg har lett for å blande dem sammen – av naturlige årsaker, skulle det vise seg. Da Viggo Sandvik skulle presentere sin første solo-plate, «Fisking i Valdres», i 1988, hadde han altså permisjon som vokalist i Vazelina.
Den legendariske plateselskaps-mogulen Audun Tylden (1948-2011) hadde lagt opp til litt av et show – ikke minst for oss bladfyker (ja, vi kom ut i papir på den tida). Audun hadde hyra en spesialvogn av Norges Statsbaner, NSB. Full fres til Valdres! Og her var det fully licensed! Det starta en tidlig morgen på Oslo S, da det viste seg at Eldar Vågan hadde med seg en liten koffert full av bittesmå flasker. Vi fikk åpna kofferten, lenge før ølkranene i puben var åpna. Det gikk som det måtte gå, og aldri har vel Valdres-ordfører’n holdt tale for et mindre våkent publikum.
Så var det 40-årsdagen til Arnulf «Høgger’n» Paulsen. Hva sto på menyen som «husets», når det gjaldt drikkevarer? Skumma melk og hjemmebrent!
Er det rart disse to episodene mikser seg en smule oppe i mitt enkle hode?
Farvel-konsertene i tre utsolgte Spektrum-konserter starta på glimrende vis torsdag kveld. Vazelina Bilopphøggers ble et nasjonalt fenomen, men de kunne aldri ha blitt det – uten å være spikra fast i det lokale miljøet. Bak meg i Spektrum sitter en gjeng som kan alle sangene utenat, og ved siden av meg sitter … Roger Ruud!
Mannen som vant nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1982! Og som året før vant i Holmenkollen! Og som ble norgesmester i lange hopp på ski tre ganger!
I Spektrum serveres en hit-parade av de sjeldne. «Bilopphøggerboogie», «Skinnmagre høner», «Musikk tel arbe», «Vente på Marta», «Fem fyrer med ved», «Stor sølvgrå lastebil» … De holder på i godt og vel halvannen time, med spredte innslag av Mannskoret Vrakpant (Jahn Einar Johnsen, Bjørn Bogetvedt, Lasse Hafreager). Musikalsk humor på høyt nivå.
Kjetil Foseid har vært bandets vokalist siden 2006, og han gjør sine saker bra, som vanlig. Men det er ingen tvil om at selve stemmen fra Vazelina tilhører Viggo Sandvik. Salen reiser seg i ærbødighet da han entrer scenen. Han har med seg sin trompet, og framfører «Fisking i Valdres» med bravur.
Men her må jeg smette innom med ytterligere en anekdote, og det handler om Sandviks trompet. Tidlig på 90-tallet hadde Viggo leid et hus oppe i lia under Moldejazz. Jeg var privilegert nok til å være invitert. På stereo-anlegget fikk vi Miles Davis’ «Kind Of Blue», og verten henta sin trompet. «So What» går i d-moll, men skifter etter hvert til ess-moll, altså en halvtone opp i skalaen. Viggo holdt bra følge i d-moll, men da bandet skifta til ess mente han at det var Miles Davis som spilte feil!
Det kan jo ikke bli feil, når Viggo Sandvik følger opp med «Bomull i øra» og «Feil side ta Mjøsa». «Surbrett» låter som en Beach Boys-cover, men er faktisk en vaske-ekte Eldar Vågan-låt. En av veldig få på repertoaret.
For dette er noe av det mest mystiske med Vazelina Bilopphøggers. De ble en nasjonalskatt, gjennom i all hovedsak å spille coverlåter. Hemmeligheten? De sang på Toten-dialekt. Og – dette er viktig – de ble etter hvert et jævlig godt band!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Heftig bra hardcore - Halcyon Days
(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!