Robert Normann: The Definitive Collection, Vol. 4 - The Harry Lime Theme

Gitaristen, komponisten og tusenkunstneren Robert Normann (1916-1998) var på mange vis et geni. Hans beskjedenhet på egne vegne førte til at han "spilte" en tilbaketrukket rolle i store deler av sitt liv. Heldigvis har både familie og andre vært seg sitt ansvar bevisst og nå foreligger volum 4, av 7, i det som til slutt vil bli et totalt bilde av hvem han var som musikant.


I løpet av sitt liv spilte Robert Normann inn masse musikk som av ulike grunner bare blei brukt én eneste gang. Gjennom nitid "arkeologisk" arbeid har Normann-tilhengere fått samla mye, og kanskje det meste, av musikken han laget og her følger en samling i stor grad basert på trickinnspillnger - også på dét området var Robert Normann langt forut for sin tid.

Her får vi 17 spor med knapt 50 minutter musikk. Fra start til mål får vi høre hvorfor Normann av sin samtid, inkludert folk som Django Reinhardt og Svend Asmussen, ble skrytt opp i skyene: Han var i besittelse av en teknikk og musikalitet som var bortimot "sjokkerende".

I tillegg til masse god og sjelden musikk der vi møter Normann enten aleine og i flere lag eller sammen med en rekke av hans nære musikerkolleger som Håkon Nilsen og Per Nyhaug, får vi også en flott skriftlig beskrivelse av hvert spor.

Et annet høydepunkt - musikken er sjølsagt aller viktigst, må vite - er musikerkollega Kåre Viruds beskrivelse av sitt møte med mesteren på Andenes i 1975. Fra å tro at det var en handelsreisende som ville låne gitaren hans til han skjønte hvem det var, er en ubetalelig fortelling.

Det er både godt og viktig å bli minna på hva og hvem Robert Normann var. Det er fortsatt tre volum igjen før dokumentasjonen er komplett, men allerede nå er det masse å glede seg over fra geniet Robert Normann.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robert Normann: The Definitive Collection 1950-71, Vol 3

(17.08.04) Det er ikke så mange som bestrider at Robert Uno Normann (1916-98) var et musikalsk geni. Gitaristen levde svært tilbaketrukket, og blei av Knut Borge kalt jazzens svar på Greta Garbo, men heldigvis er mye av det han spilte blitt tatt godt vare på av både familie, venner og entusiaster. Musikk Normann spilte inn mellom 1938 og 1954 blei gitt ut på to CD-er i fjor. Nå har turen kommet til årene mellom 1950 og 1971 og gullkornene kommer nok en gang tett.


Robert Normann: The Definitive Collection 1938 - 41, Vol. 1 - The Definitive Collection 1942 - 54, Vol. 2

(31.10.03) Robert Normann (1916-1998) var en legende innen norsk musikkliv lenge før han spilte sin siste tone. Den fantastiske gitaristen fra Sarpsborg imponerte alle som fikk høre han - inkludert Django Reinhardt - og det er heller ikke til å undres over. Normann var nemlig i besittelse av en musikalitet, teknikk og originalitet som man neppe hadde hørt maken til i hans samtid og kanskje ikke etterpå heller.


Robert Normann får museum og festival

(14.09.00) Den legendariske norske jazzgitaristen Robert Uno Normann (1916-98) får nå sitt eget museum og festival i fødebyen Sarpsborg.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.