Robert Normann: The Definitive Collection 1938 - 41, Vol. 1 - The Definitive Collection 1942 - 54, Vol. 2
Robert Normann (1916-1998) var en legende innen norsk musikkliv lenge før han spilte sin siste tone. Den fantastiske gitaristen fra Sarpsborg imponerte alle som fikk høre han - inkludert Django Reinhardt - og det er heller ikke til å undres over. Normann var nemlig i besittelse av en musikalitet, teknikk og originalitet som man neppe hadde hørt maken til i hans samtid og kanskje ikke etterpå heller.
Allerede som 12-åring begynte Robert Uno Normann, som kom fra et meget musikalsk hjem, sin omflakkende musikertilværelse. Han og nære musikervenner reiste fra sted til sted, fra bakgård til bakgård og fra gate til gate. De tjente gode penger og trivdes med den spesielle tilværelsen - innendørs var det ikke så stas å spille: Mindre penger tjente de og så var det noe med frihetsfølelsen som forsvant.
Det vi blir servert på disse to CD-ene er en samling av mye av det aller beste Robert Normann presterte mellom 1938 og 1954, hans desidert viktigste og aller mest produktive periode. Hans sønn Edgar Normann, som nå har gitt ut denne sjeldne og umistelige skatten, tok med seg de beste 78-platene til en rekke samlere, pakket de i kofferten og satte seg på flyet til England og dro til en herre ved navn Ted Kendall som er intet mindre enn et unikum når det gjelder å restaurere lyd fra gamle innspillinger. Uten å ta noe bort fra innspillingene når det gjelder autensitet, så har Kendall rensket opp der det har vært mulig og lydkvaliteten er oppsiktsvekkende bra - man skulle nesten tro at mye av dette var spilt inn i går!
Musikken holder tildels samme kvalitet også. Sammen med seg her har Normann kremen av norske jazzmusikanter fra disse epokene, men sjøl om de var dyktige alle som en, så var det ett genialt menneske blant dem: Robert Normann. Django Reinhardt skal ha sagt at han ikke skjønte hvorfor han blei invitert hit til Norge: Dere har jo Robert Normann. Rett eller galt, som alle andre blei sikkert også Reinhardt bergtatt av den sjøllærte omstreiferen da han fikk høre han på bakrommet på Gamle Logen i Oslo i pausen på en konsert han holdt der i 1939.
Om det var på akustisk gitar eller elektrisk, som han laget seg sjøl, så var det noe helt eget i det som strømmet ut av instrumentene til Normann. Her får vi følge han gjennom kjente swingnumre, boogie, shownumre og originalmateriale. En del av stoffet har heller ikke vært utgitt tidligere. Tidsspennet her viser hvilken utvikling Normann gikk gjennom og sjøl om han ikke var spesielt aktiv innen jazzen etter krigen - teaterjobbing og alkohol tok i stor grad over - så finnes det likevel eksempler her på hans genialitet også fra denne tida.
Robert Normann var de siste tiårene av sitt liv en svært sky og tilbaketrukket person som f.eks. ikke ville ha noe med pressen å gjøre. Likevel blei han på ingen måte glemt og i Sarpsborg har man nå begynt å arbeide med å lage et museum til hans minne. Tekstene i disse to utgivelsene er skrevet av Jon Larsen, som har studert Normanns liv og musikk siden slutten av 70-tallet. Det er ingen overdrivelse å påstå at betraktningene til Larsen er innsiktsfulle og interessante for å si det mildt. Vi blir allerede nå forsikra om at det kommer 4-5 nye utgivelser med geniet Robert Normann. Det er bare å begynne å glede seg.
Del på Facebook | Del på Bluesky