Eivind Opsvik: Overseas II

For godt og vel to år siden debuterte den New York-baserte Oslo-gutten Eivind Opsvik under eget navn med "Overseas". Debuten fortalte oss om en bassist, komponist og bandleder som hadde vokst voldsomt siden han forlot kjempers fødeland på slutten av det forrige århundret. Nå foreligger oppfølgeren, som har fått det naturlige navnet "Overseas II", og Opsvik har tatt enda flere steg.


Eivind Opsvik, som har rukket å passere 30 med et par års margin, har etterhvert fått seg en solid CV. Han er en viktig medspiller i en rekke band og konstellasjoner og den mest navngjetne akkurat nå er Binney/Frisell Project med gitarguru Bill Frisell i ett av førersetene. Det sier en hel del om hvilken status Opsvik etterhvert har fått over there.

I går omtalte vi ett av de kollektive banda Opsvik deltar i - Tone Collector. Denne frijazzinspirerte trioen imponerte kraftig med sin liveinnspilling fra Stockholm. Med "Overseas II" dreier det seg om Opsviks hjertebarn og hans egen musikk og bare med disse to innspillingene forteller han oss om hvilken allsidig musikant og komponist han er.

Den frie tilnærmingsmåten er så absolutt tilstede også i dette tilfellet, men den meget langt framskredne melodikeren Opsvik spiller likevel ei mye mer sentral rolle her. Her har han skrevet en rekke vakre utgangspunkt for både seg sjøl og ikke minst noen av New Yorks aller mest lovende - og vel så det - musikanter.

På henholdsvis tenor- og altsaksofon har han med seg Tony Malaby og Loren Stillman, på diverse tangentinstrumenter Jacob Sacks og Craig Taborn og på trommer Jeff Davis og Kenny Wollesen. Disse herrene dukker opp i en rekke konstellasjoner og synes tydeligvis at Opsviks komposisjoner er solide utfordringer og gir de masse kjøtt på beinet.

Malaby, som vi får oppleve med Charlie Haden i Molde om noen uker, Taborn med lang fartstid fra James Carter og Wollesen med arbeidsgivere som Tom Waits, Bill Frisell, Sean Lennon og Sex Mob, er de mest navngjetne av Opsviks medsammensvorne, men her er de bare lydige og usedvanlig kreative tjenere for Opsviks tøffe musikk.

Musikken er tildels groovy, tildels søkende, men den er hele tida personlig, original og spennende. Sjøl spiller Eivind Opsvik ei akkurat så framtredende/beskjeden rolle som han bør og skal i en såpass kollektiv anlagt musikk. "Overseas II" har blitt den bekreftelsen vi "hørte" for oss at Eivind Opsvik burde komme med - han er nå på vei opp i det ypperste sjiktet både som bandleder, musikant og komponist.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Eivind Opsvik: Overseas 3

(16.09.08) Sjekk det sløye hornet. Henslengt jazzskive, kis. Eivind Opsvik nikker tilbake til Norge fra New York, New York.


Tone Collector: Tone Collector

(08.06.05) Bandet Tone Collector er nok en ukjent enhet for de fleste her hjemme. Det er en amerikansk trio med en norsk New York-bosatt bassist som har tatt turen til Stockholm for å spille inn sin første live-CD. Med den forteller de oss klart og tydelig at det skjer mye spennende også på den andre sida av Atlanterhavet.


Eivind Opsvik: Overseas

(24.01.03) Bassisten Eivind Opsvik markerte seg her hjemme på 90-tallet i svært så forskjellige settinger. Først dukka han opp i den Nat King Cole-inspirerte Marvin Charles Trio og seinere i frijazzbandet The Quintet med bl.a. Bjørnar Andresen og Calle Neumann. I 1998 satte han kursen for New York og videre studier. Der har han inntil videre blitt værende, og hans debut under eget navn forteller oss at han har utvikla seg til å bli en meget spennende bandleder, komponist og bassist.


Marvins soulaften

(12.08.02) (Oslo/PULS): Oslo Jazzfestival landet på siste kvelden og jeg landet på konsert med Marvin Charles. En annerledes opplevelse – Marvin er ikke som andre jazzmusikere.


En lun aften i gamlebyen, Fredrikstad

(21.09.26) Den som leiter, den finner. Lørdag fant vi en lokal kulturperle i Fredrikstad. Christen Hvams sanger er oppsiktsvekkende gode.


Beck rir alene, og treffer rett i hjertet

(20.09.26) Det er sju år siden Beck sist ga ut et album, og på "Ride Lonesome" vender han tilbake til den melankolske og lavmælte siden av seg selv. Dette er et album som umiddelbart leder tankene mot "Sea Change" og "Morning Phase", men samtidig føles det som nok et nytt kapittel i Becks evige utforskning av sjangre og uttrykk.


Originalt, spennende, intrikat

(19.09.26) Dette var rett og slett fantastisk fascinerende avant garde som jeg ikke har opplevd siden det glade nittitallet.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.