Tone Collector: Tone Collector

Bandet Tone Collector er nok en ukjent enhet for de fleste her hjemme. Det er en amerikansk trio med en norsk New York-bosatt bassist som har tatt turen til Stockholm for å spille inn sin første live-CD. Med den forteller de oss klart og tydelig at det skjer mye spennende også på den andre sida av Atlanterhavet.


Først i den sterkt Nat King Cole-inspirerte Marvin Charles Trio og seinere i det etterhvert legendariske frijazzkollektivet The Quintet, sammen med bl.a. Bjørnar Andresen og Calle Neumann, fikk vi først stifte bekjentskap med bassisten Eivind Opsvik. Arvelig belasta som han er, den kjente møbeldesigneren Peter Opsvik er også en ypperlig saksofonist, "måtte" det nesten bli jazzmusikk for Eivind og de seineste åra har han gjort New York til sin hjemmebase.

Fra The Big Apple har vi støtt på Opsvik i flere settinger både med han sjøl som leder og som sidemann. I bandet Tone Collector har jeg en mistanke om at det ikke er noen leder eller sagt på en annen måte: Alle er ledere.

Sammen med trommeslageren Jeff Davis og tenorsaksofonisten Tony Malaby, har Opsvik etablert et kollektiv som tar med seg elementer fra det viktigste fra det amerikanske 60-tallets frijazz og fra det som har skjedd på den samme fronten i Europa de seineste tiåra.

Innspillinga, som er gjort på Glenn Miller Café i Stockholm i august i fjor, består enten av kollektive improvisasjoner eller av originallåter. Til tross for at musikken er fri, finnes det en klar disiplin i bandet og låtene blir for eksempel aldri for lange.

Musikantene er utstyrt med tre sett svært store ører. På godt norsk betyr det at de er svært gode lyttere og musikken oppstår som et resultat av det. Det skader heller ikke at de tre er usedvanlige dyktige og personlige solister. Tony Malaby blir bl.a. å høre i Molde i sommer i Charlie Hadens band og er åpenbart en av de saksofonstemmene det er verdt å legge merke til i tida som kommer.

Tone Collector er et kollektiv som skaper ulike og mangefasetterte stemninger med sin personlige moderne jazz. Musikken er løs, åpen og fri, men med ei retning i seg som bandet er helt aleine om.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Eivind Opsvik: Overseas 3

(16.09.08) Sjekk det sløye hornet. Henslengt jazzskive, kis. Eivind Opsvik nikker tilbake til Norge fra New York, New York.


Eivind Opsvik: Overseas II

(09.06.05) For godt og vel to år siden debuterte den New York-baserte Oslo-gutten Eivind Opsvik under eget navn med "Overseas". Debuten fortalte oss om en bassist, komponist og bandleder som hadde vokst voldsomt siden han forlot kjempers fødeland på slutten av det forrige århundret. Nå foreligger oppfølgeren, som har fått det naturlige navnet "Overseas II", og Opsvik har tatt enda flere steg.


Eivind Opsvik: Overseas

(24.01.03) Bassisten Eivind Opsvik markerte seg her hjemme på 90-tallet i svært så forskjellige settinger. Først dukka han opp i den Nat King Cole-inspirerte Marvin Charles Trio og seinere i frijazzbandet The Quintet med bl.a. Bjørnar Andresen og Calle Neumann. I 1998 satte han kursen for New York og videre studier. Der har han inntil videre blitt værende, og hans debut under eget navn forteller oss at han har utvikla seg til å bli en meget spennende bandleder, komponist og bassist.


Marvins soulaften

(12.08.02) (Oslo/PULS): Oslo Jazzfestival landet på siste kvelden og jeg landet på konsert med Marvin Charles. En annerledes opplevelse – Marvin er ikke som andre jazzmusikere.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.