Svensk maktdemonstrasjon

(Lillehammer/PULS) The Sountrack Of Our Lives (TSOOL) stod på scenen på Bingon i Lillehammer i går, og ga en fantastisk oppvisning i hvordan stor rock 'n roll skal fremføres. Ingenting kunne gå galt denne kvelden.


TSOOL / /


Vokalist Torbjörn "Ebbot" Lundberg og resten av bandet satte standarden med en solid fremførelse av "Believe I've Found", forøvrig en av bandets aller beste låter – spesielt blant det nyere materialet. "Ebbot" er kanskje ingen vakker mann, men det vokale bidraget hans er så pinlig perfekt at en omtrent ikke hører forskjell fra en studioinnspilling. Backet av superlaget bestående av bassist Karl "Kalle" Gustafsson, trommis Fredrik Sandsten, pianist Martin Hederos og gitaristene Mattias Bärjed og Ian Person – er det lite som kan gå galt.

De andre bidragene fra "Origin Vol. 1" utmerket seg også på en positiv måte. Mektige "Breakdown" og singel-sporet "Big Time" – en låt som for min del ikke skilte seg nevnerverdig ut på plate – låt rett og slett fantastisk. Det største høydepunktet av alle, var uansett – og ikke overraskende, "21st Century Ripoff". Riffsterk, rufsete og herlig brutal. De to gitaristene Mattias Bärjed og Ian Person elsker å vise seg fram, og tidvis virker det nesten som en intern konkurranse.


( )

I knappe halvannen time flommet det ut majestetisk rock med psykedelisk stikk fra scenen, og publikum var med allerede fra første akkord. Det kule med TSOOL er at de lager klassisk rock, uten å befinne seg innenfor en tidsriktig retroart valgt ut av Englands hypemnaskineri NME (The Strokes, Franz Ferdinand, The Bravery) – eller noen andre for den del.

Rundt halv to gikk Göteborg-bandet av scenen, og intrykket de etterlot seg er så bra at jeg denne gang kan si meg enig i en ting jeg aldri har gjort før; The Soundtrack Of Our Lives er skandinavias aller beste rockeband.


( )



Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Månefestivalen, dag 1

(27.07.24) Norges triveligste festival, Månefestivalen åpent torsdag dørene til den 22. festivalen i rekken. Dag 1 kort oppsummert, her skulle det være noe for enhver smak.


Svensk rockeinvasjon klarer ikke å løfte taket

(30.08.05) (Bergen/PULS): Som vanlig gir The Soundtrack Of Our Lives jernet fra scenen. Publikum får en forestilling med pur rock 'n' roll uten de store høydepunktene.


Ny plate og singel fra Soundtrack Of Our Lives

(05.01.04) I mars måned slipper Soundtrack Of Our Lives sitt fjerde studioalbum, "Origin". I forkant av lanseringen kommer singelkuttet "Karmageddon". Endelig dato for plateslippene er ennå ikke satt.


Soundtrack til en vellykket kveld

(21.10.02) (Bergen/PULS): Med tre sterke skiver, en enorm selvtillit og smittende spilleglede kom svenske The Soundtrack Of Our Lives til Hulen og Bergen. Det ble en knallsterk konsert.


Stings herlige revansj!

(11.06.01) (Oslo/PULS): Hvilken avslutning Norwegian Wood-festivalen kunne by på! Har "Roxanne" noen gang blitt framført bedre? Vårt repoerterteam så lyset - da mørket senka seg over Frognerbadet. Men vi får ta det i rekkefølge.


The Soundtrack Of Our Lives innfridde

(25.04.01) (Trondheim/PULS): For første gang på alt for lenge var det duket for en storkonsert i Storsalen på Samfundet, og Soundtrack innfridde de skyhøye forventningene. Konserten på lørdag var det råeste som har hendt Samfundet på to år.


Union Scene i Drammen fyller fem år

(11.04.01) Drammen blir av mange betegna som et harry sted. Det er av folk som aldri har vært på rockeklubben Union Scene. Over påske feirer klubben sitt femårs-jubileum og presenterer blant annet svenske Sountracks Of Our Lives.


En svorsk maratonaften på Rockefeller

(16.03.01) (Oslo/PULS): Det ble en lang kveld da The Soundtrack Of Our Lives (TSOOL), Euroboys og Silverbullit inntok Rockefeller torsdag kveld. De som holdt ut, hadde imidlertid god grunn til å være fornøyd.


The Soundtrack Of Our Lives: Behind The Music

(18.02.01) De seks medlemmene i svenske The Soundtrack Of Our Lives utgjør noe av det mest komplette, moderne rockebandet jeg veit om. De spiller gnistrende, og befinner seg i et musikalsk landskap som er ytterst vanskelig å beskrive som noe annet enn… rock, rett og slett. Musikken er alt for vidtfavnende til naturlig å falle inn i noen som helst slags sjanger eller bås.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.