Cloroform: Cracked Wide Open

Så slår Cloroform til igjen! John Erik Kaada & Co har holdt på i 12 år og virker som de er like sultne som de alltid har vært. Med sin miks av funk-rock, soul, industrial og punk - og mye mer - viderefører de sitt helt spesielle uttrykk og at Cloroform har vært og er svært ettertrakta i hippe alternativmiljøer rundt om i Europa, overrasker på ingen måte.


Fra mitt første møte med tangentmann, vokalist og ikke minst komponist John Erik Kaada, var det hevet over tvil at denne Stavanger-herren hadde noe helt spesielt for seg. Noen av impulsene er allerede nevnt, men jazz - eller improvisasjon - var også en viktig faktor i hans originale måte å tenke og skape musikk på.

Hvor framtredende det er på denne utgava av Cloroform er jeg usikker på, men det ligger garantert i ryggmargen til både Kaada, trommeslager Børge Fjordheim og bassist Øyvind Storesund som alle har solide doser jazzerfaring fra en rekke spennende settinger, ofte med Frode Gjerstad og Paal Nilssen-Love som føringsoffiserer. Fjordheim og Storesund spiller også sentrale roller med Morten Abel og Kaizers Orchestra. Det er med andre ord ikke mye å si på den musikalske allsidigheten.

Som Cloroform, som jo i sterke doser kan virke søvndyssende, framstår de fortsatt som et høyenergisk kollektiv med Kaada som den som staker ut kursen. Det er på ingen måte overraskende at en musikalsk søker som Mike Patton har digga Kaadas musikk og energi og etter som jeg har skjønt har deres fellesprosjekter også vært heftige opplevelser.

Nå har Cloroform tilbrakt tre måneder i studio og resultatet har blitt en ny dose med høyoktanmusikk med gruppas høyst original bumerke på. Nå skal det raskt innrømmes at undertegnedes referansegrunnlag når det gjelder denne typen musikk står noe tilbake å ønske, men jeg tiltrekkes noe voldsomt av energien og originaliteten i uttrykket.

De som har fått et forhold til hardcorebandet Cloroform, med alle dets nyanser, opp gjennom årene, vil storkose seg denne gangen også. Den originale åra til John Erik Kaada og sjelsfrendene hans har på ingen måte tørka inn - jeg er i tvil om jeg har hørt Cloroform tøffere noen gang. Slik Cloroform blir garantert aldri søvndyssende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Galskap fra Cloroform

(02.10.03) (Bergen/PULS): De har nettopp sluppet et av årets beste norske album. Men best av alt, Cloroform viste seg å være enda galere live enn på plate.


The Rogers Sisters: Spennende nykommere

(02.05.03) (Bergen/PULS): Ryktet fortalte om et energisk og drivende band med to strålende søstre i spissen. Det viste seg å stemme, men det var allikevel bassisten som stjal showet.


Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Cloroform til New York

(25.09.00) Freebag-rockerne Cloroform, som høsta annerkjennelse for sitt tredjealbum Do The Crawl, tidligere i år, er klare for The Big Apple. Søndag 8. oktober spiller de på "The Norwegian Festival" i Central Park med Dronning Sonja som æresgjest.


Cloroform lanserer mp3oh i Tokyo

(11.08.00) Freebag-rockerne Cloroform fra Stavanger har fått i oppdrag å lage jingelen til Panasonics nye MP3-spiller, mp3oh.


Cloroform: Do The Crawl

(20.03.00) Cloroform er ikke noe jazzband. Jo forresten, det er det. Men Cloroform er ikke noe rockeband. Etter nærmere ettertanke: Jovisst er det det!


Cloroform: All-Scars

(24.03.99) For ett år siden fikk mange av oss bakoversveis av debut CD-en til den Stavanger-baserte komponisten og keyboardisten John Erik Kaada - "Cloroform". Nå har trioen hans like godt skifta navn til Cloroform, blitt enda mer giftig og har tatt nok et steg videre på en svært spennende og original vei.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.